Dropp søtpålegg og pålegg tilsatt karragenan, velg heller andre pålegg.
Mange spiser brød med pålegg hver dag, gjerne flere ganger om dagen. Hvis du er en av disse, har du mye å hente på å velge riktig brød og pålegg.
Greit med brunost
Det finnes knapt noe mer norsk enn en brødskive med smør og brunost. Tidligere var alle brunoster tilsatt jern, noe som gjorde brunost til en av våre største jernkilder. I dag er det kun Sprett Prim fra Tine og Herkules Prim fra Synnøve Finden som er tilsatt jern.
Skal du gå for søtpålegg, så er brunost et greit valg. Brunost inneholder nemlig flere viktige næringsstoffer som kalsium og jod. Men det er fremdeles en del sukker i brunost, så med mindre du eller barna dine er svært småspiste, så bør ikke brunost være det pålegget som spises oftest.
Bra med peanøttsmør
Mange tror at peanøttsmør er like usunt som sjokoladepålegg. Det stemmer ikke så lenge du velger riktig type peanøttsmør. Tidligere var flere peanøttsmør tilsatt både palmeolje og sukker. I dag finner du flere typer som nesten bare inneholder peanøtter, og kun en av produktene i denne testen er tilsatt palmeolje.
Bruk gjerne peanøttsmør som pålegg, ikke bare fordi det er sunt, men også det er en fin måte å få i seg mer plantemat på.Den eneste «ulempen» med peanøttsmør er at det er relativt energirikt. Skal du ned i vekt, bør derfor peanøttsmør ikke være førstevalget på brødskiven.
En brødskive som metter
Proteinrik mat metter godt, noe som gjør at det er lurt å velge pålegg som inneholder en del proteiner. Eksempler på proteinrike pålegg er; skinke, kalkunpålegg, roastbeef, cottage cheese, makrell, sardiner, eller egg. Ha gjerne godt med pålegg på brødskiven, for eksempel 2-3 skinkeskiver på hver brødskive. Velger du i tillegg et skikkelig grovt brød eller knekkebrød som inneholder mye fiber, har du en brødskive som virkelig metter.
Sjekk ut tilsetningsstoffene
I løpet av de siste årene er det flere fagfolk som er bekymret for bruken av et tilsetningsstoff som heter karragenan (E407). Dette tilsetningsstoffet brukes i mange matvarer og en del pålegg. Du finner blant annet karragenan i mange typer leverpostei, noen typer smøreost, og flere typer skinkepålegg.
Karragenan er godkjent til bruk i matindustrien, men det er ikke faglig enighet om hvorvidt stoffet er trygt. Dyrestudier har vist at karragenan kan fremkalle betennelse i tarmen til dyr. Selv om karragenan kan være skadelig for forsøksdyr, vet vi foreløpig ikke nok om hvordan stoffet påvirker oss mennesker. For å være føre var, kan det derfor være greit å velge bort mat som inneholder karragenan.
Dette bør du vite om karragenan
Velg rett fett
En del kjøtt- og ostepålegg inneholder nokså mye mettet fett. Dette er en type fett de fleste av oss gjerne kan kutte litt ned på. Velger du skinke, kalkun, kylling, mager leverpostei, mager salami eller magers servelat, fremfor fetere typer, sparer du en hel del fett i løpet av et år.
Fiskepålegg som sild, makrell, sardiner, laks og tunfisk inneholder mye av det gunstige omega-3 fettet som mange av oss får i seg for lite av. Disse påleggene inneholder dessuten mye protein, noe som gjør fiskepålegg til et svært godt valg på brødskiven. Prøv også avokado på brødskivene.
Mange liker majonessalater slik som rødbetsalat, rekesalat eller italiensk salat, men ikke alle vet at disse sammen med ren majones faktisk inneholder sunt fett. Grunnen er at majones er laget av olje. Spis gjerne litt majones på brødskiven din, men aller helst sammen med litt proteinrikt pålegg slik som skinke eller kalkun. Men, vær oppmerksom på at selv om majones inneholder sunt fett, inneholder det også en del kalorier.
Avokado er en rik kilde på enumettet fett, det samme fettet du finner i olivenolje.
Sunt brød til hverdags
I tillegg til å velge sunne pålegg, har du mye å hente på å ta de rette brød- og knekkebrød valgene. Jo grovere jo bedre! Grovt brød metter bedre enn fint, og inneholder også mindre raske karbohydrater, noe som gir et mer stabilt blodsukker. Et stabilt blodsukker er gunstig fordi det gir mer overskudd, bedre prestasjon, mindre søtsug, og mindre risiko for å gå opp i vekt.
Lag gjerne brødet selv. Det blir både billigere, bedre, og sunnere!
Les mer om brød
Pynt opp maten
De fleste av oss kan gjerne spise langt mer grønnsaker enn hva vi gjør. Brødmåltidet er ofte et måltid der vi ikke spiser så mye grønnsaker. Dette kan du gjøre noe med ved å ha på tomater, agurk, reddiker, spirer, paprika, avokado og andre grønnsaker på maten. Det ser nydelig ut, det smaker godt, og det gir deg ekstra påfyll med gunstige plantestoffer.
Mindre kreft med mye frukt og grønt
Foto: Matklubbentrondheim. Sjekk ut deres Instagram!
