Et tilsetningsstoff du bør unngå?
Karragenan er et ekstrakt fra en rødalge som vokser i Atlanterhavet, og som brukes som tilsetningsstoff i matindustrien. Karragenan har evne til å trekke til seg vann og danne en gelélignende substans, og kan blant annet bidra til å gjøre produkter mer tyktflytende og stabile.
Tilsetningsstoff med uante effekter?
Karragenan er godkjent til bruk i matindustrien, men det er ikke faglig enighet om hvorvidt stoffet er trygt. Dyrestudier har vist at karragenan kan fremkalle betennelse i tarmen til marsvin, kaniner, mus og rotter, endringer som sannsynligvis oppstår som følge av endringer i tarmfloraen. Dyrestudier har også rapportert om nedsatt glukosetoleranse som følge av karragenan.
Selv om karragenan kan være skadelig for forsøksdyr, vet vi foreløpig ikke nok om hvordan stoffet påvirker oss mennesker. En liten studie fra 2017 kan imidlertid antyde at det er klokt å unngå karragenan dersom man lider av en betennelsestilstand i fordøyelsessystemet. I studien viste det seg at personer med inflammatorisk tarmsykdom oftere fikk tilbakefall av aktiv sykdom dersom kosten inneholdt karragenan, selv i lavere mengder enn det man normalt får i seg gjennom kosten. Ved fravær av karragenan i kosten var det ingen av deltakerne som hadde tilbakefall gjennom det året studien varte.
Sammenheng mellom tarmflora og helse
I løpet av de siste tiår har det blitt klart at det er en sammenheng mellom tarmflora og helse, og det er viktig at tarmfloraen er i balanse. En ubalanse i tarmfloraen er blitt koblet til en rekke sykdommer, både tarmsykdommer og andre sykdommer som tarmkreft, overvekt, diabetes type 2, metabolsk syndrom, allergier, hjertesykdom, leversykdommer, Parkinsons og Alzheimers kan ha en sammenheng med ubalanse i tarmfloraen.
Sammenheng mellom tarmflora og helse
Tester ikke effekten på tarmflora ved godkjenning av et tilsetningsstoff
For at et tilsetningsstoff skal kunne godkjennes for bruk i mat og drikke, gjøres omfattende tester. Man undersøker blant annet om stoffet er akutt eller kronisk giftig, og om det har fosterskadelige eller kreftfremkallende effekter. På bakgrunn av dette fastsettes det en ADI verdi (akseptabelt daglig inntak) som angir den mengde av stoffet som kan inntas hver dag gjennom hele livet uten risiko for helseskade.
Ettersom betydningen av tarmflora for menneskers helse er såpass ny kunnskap, er dette ikke noe som testes eller vurderes når man setter ADI verdien for et tilsetningsstoff. Det gjør at et tilsetningsstoff som karragenan er godkjent til tross for at det er forskning som tyder på at karragenan kan påvirke tarmfloraen negativt.
Hvor finnes karragenan?
Fordi karragenean har mange ulike kjemiske egenskaper som kan utnyttes i matproduksjon, benyttes det også i mange ulike produkter. Karragenan brukes særlig i prosesserte kjøtt- og meieriprodukter, og tilsvarende soyabaserte erstatninger for meieriprodukter. Smaksatt melk (sjokolademelk, jordbærmelk), iskrem, puddinger og geléer, mellommåltider basert på ris, bygg eller havre samt kjøttpålegg er noen av de produktene på det norske markedet som kan inneholde karragenan. Det er ikke fastsatt noen øvre grense for hvor mye som kan tilsettes. Dermed er det opp til produsenten å avgjøre hvilken mengde som tilsettes.
Har vi andre alternativer?
Det finnes alternativer til karragenan, noe avhengig av hva de skal brukes til. For sjokolademelken er konsistensmiddelet ikke nødvendig, men er der først og fremst for å holde smakstilsetningen oppløst i melken. Uten karragenan må man riste på kartongen før man drikker, noe som burde være overkommelig. I kjøttprodukter brukes karragenan ofte for å kunne øke vannmengden i produktet, og bidrar dermed til å drøye råvarene. I produkter der man vil blande noe fettholdig med noe vannholdig, eller skal sikre at en gelélignende konsistens holder seg stabil, kan det være nødvendig å bruke et konsistensmiddel. Det finnes da alternativer som ikke har vist negativ effekt i dyrestudier. Noen av disse, slik som lecithin og guarkjernemel, ser faktisk ut til å ha en gunstig effekt på tarmfloraen ut fra den kunnskapen vi har foreløpig.
Hva bør forbrukeren gjøre?
I EUs mattrygghetsorgan EFSA pågår det nå arbeid med å samle inn dokumentasjon for å gjøre en ny vurdering av hvorvidt karragenan er trygt og fortsatt skal kunne brukes. Mens juryen fortsatt er ute og diskuterer, vil det minst risikable være å lese på varedeklarasjonen, og å velge et produkt som ikke er tilsatt karragenan, særlig om du har en betennelsestilstand i fordøyelsessystemet.
