Gresskar er mer enn halloweenpynt, den er en deilig kalorifattig antioksidantkilde.
Nå dukker snart gresskarene opp over alt. Ikke på tallerkene, men som Allehelgensaften-pynt. Ikke lek med maten, har du vel fått høre en gang – dette gjelder også for gresskar, de bør nemlig spises!
Den oransje fargen på gresskaret avslører at den en en utmerket vitamin A-kilde. I oransjefargen sitter nemlig fargestoffet betakaroten som kroppen omdanner til vitamin A ved behov. Gresskar inneholder om lag halvparten så mye betakaroten som søtpotet og gulrot, men dette er likevel et høyt innhold sammenlignet med andre grønnsaker.
I tillegg til betakaroten innholder også gresskaret mye av karotenoidene alfakaroten, betakryptoxantin, lykopen, lutein og zeaxantin.
Betakaroten og andre karotenoider kan sannsynligvis forebygge kreft i spiserøret, munn, svelg og strupehode
Karbohydratfattig
Til tross for at gresskaret smaker søtlig er det langt fra så søtt som gulrot, potet og søtpotet. Karbohydratinnhold er kun 1,7 % i gresskar, 6,7 % i gulrot og 15 % i potet og 17 % i søtpotet.
På grunn av det lave karbohydratinnholdet er også gresskar en kalorifattig grønnsak (13 kcal pr. 100 gram) på linje med tomat og kål. Den kan derfor fint brukes i et energibegrenset kosthold, for eksempel lavkarbokost eller ved vektreduksjon.
Gresskar er også en fin kilde til fiber.
Tips til bruk
Gresskar kan du bruke i supper, både most og i biter. Den er god som pai og i risotto. Gresskarsuppe med gulrot.
En puré av gresskar kan også erstatte potetmos til middagen.
Du kan også skjære den i store biter som bakes i ovnen med litt olje og salt. Perfekt tilbehør til maten. Kalkunfilet med bakt gresskar.
