Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Sunnhet er nå viktigere enn lav pris.

Denne uken ble Helsedirektoratets årlige Utviklingen i norsk kosthold presentert. Jevnt over viser rapporten positive endringer, men også noen uheldige utviklingstrekk.

Saltforbruker skal ned

Et av de viktige overordnede målene for Helsedirektoratet er å få ned saltforbruket som fremdeles ligger dobbelt så høyt som hva vi maksimalt bør få i oss i følge rapporten. Å få ned saltinntaket er et av de mest kostnadseffektive helsetiltakene.

Men selv om saltinntaket ikke har gått ned, så ser vi økt kunnskap om sammenhengen mellom stort saltinntak og sykdom.

Økt inntak av frukt og grønnsaker

Vi spiser til sammen 42 kilo mer frukt og grønnsaker i 2014 enn hva vi gjorde i 1999I 2014 kjøpte vi 6 % mer grønnsaker enn året før.

Det er nå betydelig færre som spiser frukt og grønt sjeldent enn for ti år siden. Likevel er ikke gjennomsnittsnordmannen helt i mål. Vi bør spise mer frukt og grønt, fisk og grove kornprodukter. Kun en femtedel av befolkningen spiser anbefalt mengde frukt og grønt.

– Tallene for forbruk av grønnsaker er de høyeste vi noen gang har sett, så det er bra! Med det sagt, er vi ikke så opptatte av statistikkendringene fra år til år. Det virkelig interessante er å se utviklingen over tid, slik at vi kan se på hvilke trender som må endres i et folkehelseperspektiv. De siste ti årene har for eksempel forbruket av grønnsaker, frukt og bær økt med omkring 20 prosent. Det kan bidra til å minske risikoen for både hjerte- og karsykdommer og flere former for kreft, sier divisjonsdirektør for folkehelse, Linda Granlund.

Mer matoljer, men også mer feit ost

Andelen mettet fett i kosten gikk gradvis ned fra 1970 til 1990, men økte igjen, og er nå vesentlig høyere enn det Helsedirektoratet anbefaler. Hovedkildene til mettet fett er kjøtt og meieriprodukter.

Hel- og lettmelkforbruket synker, forbruket av fete oster øker, smørforbruket er jevnt mens margarinforbruket synker fortsatt. Derimot spiser vi atskillig mer matoljer.

– Det er fint at vi spiser mer matolje til fordel for smør. Det gir en bedre balanse i kostens fettsyresammensetning, sier Granlund.

Kostholdet skal ikke bli fritt for mettet fett, men ved å bytte ut en del av det mettede fettet med flerumettet fett kan risikoen for hjerte- og karsykdom og død av hjerte- og karsykdom reduseres. Derfor ønsker Helsedirektoratet en større dreining mot de magrere meieri- og kjøttproduktene samt et økt inntak av fisk.

Vanskelig å få opp fiskeforbruket

Økt inntak av fisk minsker risikoen for hjerte- og karsykdom. Derfor er det uheldig at vi i gjennomsnitt fortsatt spiser omtrent dobbelt så mye kjøtt som fisk. Fiskeinntaket har heller ikke økt forrige år slik det gjorde året før.

Forbruket av kjøtt har økt mye over lang tid, men det gikk noe ned i 2014. Forbruket har gått ned både for rødt og hvitt kjøtt det siste året.

Granlund spekulerte i at folk flest er mer vant til å tilberede kjøtt enn fisk og at det mangler praktiske ferdigheter i tilberedning av fisk.

Et annet hinder for økt fiskeforbruk er prisen. Mens konsumprisindeksen for kjøtt har gått ned fra 109 i 2010 til 106 i 2014, har fisk økt fra 129 til 144 i samme tidsperiode.

Mer tilsatt sukker?

En uviss trend som også ble presentert var en ørliten tendens til økt sukkerforbruk. Denne tendensen er så liten at vi må vente til neste år før vi ev. kan si noe om at sukkerforbruket faktisk øker.

Inntaket av tilsatt sukker skal maks utgjøre 10 prosent av energiinntaket vårt, i dag ligger det på 13 energiprosent. Til tross for at sjokoladeforbruket synker så spiser vi mer sukkervarer, for eksempel smågodt. Dessuten drikker vi fremdeles mer sukret enn (kunstig) søtet brus.

Økt matbevissthet?

Fortsatt er ”god smak” den viktigste faktoren for den norske forbruken når maten skal handles inn. Men i løpet av de siste ti årene legger forbrukeren nå større vekt på sunnhet enn pris. Vi vil helst ikke spise for mye av leskedrikker, pølser, margarin, samt sukker, salt og fett.

Vi legger også mer vekt på at maten innholder lite tilsetningsstoffer og salt, at den er nøkkelhullsmerket og at den er økologisk – skjønt dette er langt mindre viktig for brukeren enn smak, lav pris og sunnhet.

Mer nøkkelhullkjøp, men ikke bedre utvalg

Nøkkelhullsmerket mat kjøpes i større grad enn før, men utvalget er ikke endret. Det betyr at blant de produktene som er merket med nøkkelhullet så kjøper vi flere enheter, mens industrien ikke utvikler et bredere utvalg.

Sosiale ulikheter en utfordring

Det er forskjeller i spisemønstre avhengig av utdanningslengde. Den delen av befolkningen med lengst utdanning spiser mer grønnsaker, frukt og bær, og oftere fisk enn den delen av befolkningen med kortere utdanning.

Å jevne ut de sosiale forskjellene er en viktig oppgave for helsedirektoratet som vil jobbe med målrettete tiltak mot ulike grupper både i helsevesenet, i skole og barnehager og mot befolkningen generelt og i samarbeid matbransjen.

Fakta

Utvikling i norsk kosthold er en årlig statusrapport og presentasjon av nordmenns matvaner i året som gikk. Rapporten gir også tall tilbake til 50-tallet, og gir et bilde av hvilke trender som har preget det norske kostholdet over tid. Rapporten baseres på matforsyningsstatistikk, forbruksundersøkelser fra kostholds- og intervjuundersøkelser.

Kilde: Utviklingen i norsk kosthold, 2014. Helsedirektoratet.
Annonse:
Annonse: