På 1980-tallet var det udiskutabelt at melkefett var uheldig for helsa. Men hva sier forskerne i dag?
Vi vet at mettet fett og transfett øker kolesterolet, men nyere forskning kan tyde på at de forskjellige typene mettet fett har ulik innvirkning på kolesterolet. Kanskje er kostrådet om å unngå alle typer mettet fett, noe som på sikt må nyanseres.
Kan meieriprodukter beskytte mot hjerte- og karsykdommer?
På 1980-tallet var det udiskutabelt at melkefett var uheldig. Begrunnelsen var basert på epidemiologiske studier som sammenlignet ulike befolkningsgrupper med forskjellig inntak av melkefett. Dokumentasjonen viste at det var svært sannsynlig at melkefett hadde en negativ effekt, og økte risikoen for hjerte- og karsykdom.
Problemet med studiene man hadde gjennomført, var at det er vanskelig å vite sikkert hva som er årsaken til effektene. Dette betyr at man har funnet en assosiasjon eller samvariasjon mellom to ting, i dette tilfellet melkefett og forekomst av hjerte- og karsykdommer, men at man ikke dermed vet om inntaket av melkefett fører til hjerte - og karsykdom.
Positiv innvirkning på blodtrykket
Studier gjennomført i en og samme befolkning har derimot vist svært sprikende resultater når det gjelder melkefett og hjerte- og karsykdom. Noen studier har styrket teorien om at melkefett er uheldig, andre har ikke vist noen effekt, eller stikk motsatt effekt. I tillegg har noen av studiene også vist at melkefett kan ha en gunstig innvirkning på blodtrykk og insulinfølsomhet.
Dokumentasjonen på at meieriprodukter har en positiv effekt på blodtrykket begynner etter hvert å bli omfattende, og forskerne tror det er kalsium og bioaktive peptider (deler av proteiner) som er forklaringen.
Spennende norsk forskning
Anne Sofie Biong har undersøkt inntaket av melkefett i en gruppe pasienter som overlevde hjerteinfarkt sammenlignet med en gruppe friske kontrollpersoner. De fant overraskende at de friske hadde spist mer melkefett enn dem som hadde blitt rammet av hjerteinfarkt. Dette var stikk i strid med tidligere lærdom.
Som forklaring på funnene kan vi tenke oss flere muligheter. Det kan for eksempel hende at de som inntar mye melkeprodukter lever sunnere enn de som bruker lite melkeprodukter. Det kan også hende at det finnes stoffer i melken (for eksempel kalsium) som beskytter mot hjerte- og karsykdom.
En tredje mulighet er at selve melkefettet inneholder stoffer som reduserer risikoen. Hvis denne forklaringen er riktig, vil det sannsynligvis bety at de ulike mettede fettsyrene har ulik effekt, og at en eller flere av fettsyrene i meieriprodukter har en gunstig virkning i forhold til å motvirke hjerte- og karsykdommer.
CLA-fettsyrer og andre fettsyrer i melk
Det som skiller melkefett fra annet mettet fett, er det høye innholdet av korte fettsyrer. I melk finner vi også CLA-fettsyrer som har vært diskutert mye i forhold til alt fra slanking til kreftforebygging. Vi kan derfor tenke oss at CLA bidrar til å forklare hvorfor risikoen ser ut til å være mindre for å bli rammet av hjerte- og karsykdommer når vi spiser mye meieriprodukter.
Melk inneholder også en rekke andre fettsyrer som blant annet laurinsyre, myristinsyre, oljesyre og stearinsyre. Sistnevnte er antatt å ha en nøytral effekt på kolesterolet. Melk og meieriprodukter inneholder ellers mye av fettsyren palmitinsyre. Denne fettsyren har vist seg å være kolesteroløkende, og kan med andre ord ikke ”frikjennes”.
