Pass på lys, fuktighet, temperatur og ha is i magen og følg med!
Det er faktisk en del ting du bør tenke på når du skal dyrke opp grønnsakplanter. Valg av jord, rett mengde lys, fuktighet og temperatur, de forskjellige vekstfasene og når du bør plante dem ut.
Jeg har snakket med eksperten Birgitte Udo de Haes som er økologisk gartner og som aler opp grønnsakplanter for salg på de Haes gartneri. Hun har mange gode råd til deg som har lyst å starte med oppal av grønnsaker til egen kjøkkenhage. I denne artikkelen får vite hva du skal gjøre når du skal plante grønnsaksfrø hjemme.
Ha is i magen!
Ikke start for tidlig innendørs med oppalet. Du må tenke på når du skal plante ut grønnsaken og hvor lang oppalstid de trenger. Purre og selleri trenger for eksempel hhv. 8-10 og 6-8 ukers oppal, mens salat klarer seg 3-4 uker. Kål kan få 3-4 uker. Squash, gresskar og agurk trenger ikke mer enn 2-3 uker. Dette må du ta hensyn til når du starter med oppalet. På frøposen står som regel det du trenger å vite med hensyn oppalstid og utplanting.
Det er viktig med is i magen og at du ikke starter for tidlig, forklarer Birgitte, fordi når plantene er store nok så MÅ de ut. De må jo ikke stå for lenge inne når de har blitt store nok.
Potter
Du trenger ikke noe avansert eller dyrt utstyr for oppal av småplanter. Du kan plante i melkekartonger, beger fra frukt og bær med hull i, små potter som går i oppløsning jorden og vanlige plastpotter.
Du kan egentlig plante i hva som helst, så lenge det er hull i bunn for god drenering. Det mest miljøvennlige er jo å bruke noe du har fra før, råder Birgitte.
Det viktigste er at det er hull i bunnen slik at du har god drenering. Hvis du bruker brukte plastpotter, så bør disse rengjøres med vann og såpe slik at du ikke tar med deg sykdom, f.eks. soppsporer.
Jord
Valg av jord er vanskelig. Det finnes mange forskjellige jordtyper du kan kjøpe.
Ved valg av såjord er det viktig at denne er luftig og ikke for kompakt. Luft er like viktig som næring og vann, sier Birgitte.
Den skal være næringsrik, men ikke for sterk. Har den for høyt næringsinnhold med mye nitrogen kan dette virke spirehemmende. Du kan også lage egen såjord, men bruker du kompost er det viktig at denne er moden og ikke bruk for kompakt jord. Graver du opp egen jord, så bør du ikke så med gjødsel og heller overgjødsle når spiringen er i gang.
Såing
Før du planter frøet, bør jorden dusjes med lunkent vann. Den skal være god og fuktig, men ikke våt. Ikke plant i kald jord som du akkurat har tatt inn fra garasjen. Ta inn jorden dagen før du planter slikt at den blir temperert.
Størrelsen på frøet bestemmer hvor langt ned i jorden den skal. F.eks. skal gresskarfrø dyttes godt ned i jorden, mens bitte små frø kan du bare legge på toppen og drysse litt jord over. Et unntak er sitronmelisse som du bare drysser oppå jorden fordi den trenger lys for å spire. Dybden står gjerne på frøpakken.
Det kan også være fint å drysse litt sand på toppen av jorden, men husk å sikte sanden slik at frøet ikke får “en stor stein i hodet”. Små frø har jo litt mindre krefter til å løfte seg, i motsetning til store frø. Sanden hjelper til med å holde overflaten tørr og forebygger rothalsråte, sier Birgitte.
Spiring
Dette er første fase i oppalet. Når du har plantet frøet så skal potten stå varmt, ca. 20°C. Spiringen trigges av varme og fuktig jord. Baderom er et fint sted for spiring. Lys er som regel ikke viktig her. Det er derimot viktigere å holde på fukten i jorden, derfor bør du ha plast over pottene.
Når de begynner å spire, så kan de stå litt kjøligere og da må de få lys. Med en gang du ser tegn til at frøet spirer, så MÅ den få lys FORT, understreker Birgitte.
Straks du ser det er liv i frøet, f.eks. at den begynner å titte opp gjennom jorden bør du flytte den til kaldere omgivelser.
Vekst
Når planten begynner å vokse er det viktig med godt lys og lavere temperatur enn ved spiring (15-18°C). Får den for lite lys vil den strekke seg og bli tynn og pinglete og egentlig ikke egnet til bruk. I verste fall må du starte på nytt.
Dersom du har utfordring med å finne nok lys til planten, bør du sørge for å senke temperatur ytterligere. Det vil senke veksthastigheten, men kan redde planten. Når du ser den begynner å strekke seg, så må du sette inn tiltak med en gang, oppfordrer hun.
Plantelys er selvsagt fint å ha. Det trenger ikke være dyrt lys. Lysstoffrør som gir hvitt lys (og ikke gult) i tillegg til naturlig lys er en fin kombinasjon, men ikke la plantene stå i direkte sollys. Husk at lampen også avgir varme. Plantene kan godt få natt og dag, altså at lyset skrus av om natten.
Poteter kan du lysgro. Det kan du gjøre noen uker. Groene trenger ikke bli lange, men bare komme litt i gang.
Vanning
Overvanning med en enkel spray eller vannslange fungerer fint.
Vanning er den største kunsten sier, Birgitte. Det skal ikke være for tørt eller for vått. Løft opp potten og kjenn på vekten. Fordi selv om overflaten virker tørr, så kan potten inneholde nok fukt likevel.
Ikke vann så mye at jorden blir kompakt.
Næring
Hvis plantene får bleke blader eller kålen får lilla blader kan dette tyde på for lite næring i jorden. Da må du overgjødsle med flytende næring. Husk at det er bedre å fortynne gjødselvannet for mye enn for lite. Med en gang du ser at bladene blekner så bør du gjødsle, fordi det er viktig å sikre jevn og god vekst. Vær forsiktig å ikke treffe selve planten.
Oppalet er som en god barndom som preger resten av livet. Blir planten stresset tidlig i livet kan den komme til å skynde seg med å gå i blomst slik at den får formert seg, forklarer Birgitte.
Oppalet vil prege plantene. Stressede planter kan gå i blomst eller stagnere i vekst. Pass på at jorden er passe fuktig, ikke for tørr og heller ikke for våt. Det samme gjelder gjødsling.
Omplanting
Små frø er vanskelig å så en og en. Når det kommer opp flere planter, og de begynner å stå trangt, så bør du plante om. Lys, varme og god plass sikrer god vekst. Særlig tomater liker å plantes om.
Planter du i små potter så vil de fleste grønnsaker trives med omplanting, dessuten vil mer jord gi mer næring til den voksende grønnsaken, i følge Birgitte.
Hvis du har sådd for tett eller plantene vokser seg store før du planter dem ut, så bør du plante om. Frø som lett lar seg plante en og en, for eksempel kal er vanligvis ikke nødvendig å plante om.
Herding
Herding er siste fase av oppalet før du planter ut grønnsakene. Ved herding skal plantene bli vant med utendørsklimaet før de faktisk plantes. Planter du dem bare rett ut etter at de har stått lunt og godt innendørs vil vind og sol gi dem et stort sjokk.
Sett planten ut på et skyggefullt sted med lite vind og dekk over dem med fiberduk. Ikke la plantene utsettes for frost. Bruk en uke til herding, i alle fall 2-3 dager, råder Birgitte.
Når du skal herde plantene så kan du godt starte med dette i helgen. Lørdag kan plantene stå ute 2-3 timer, søndag kan de stå ute 4-5 timer og fra mandag og ut uken kan de stå ute hele dagen og tas inn på natten.
Når skal du plante ut?
Her er det ikke et fasitsvar. Det kommer litt an på hvor varmt det er ute, når våren kommer og risiko for nattefrost er over for de mest sårbare plantene.
Det gjør ingenting å plante ut plantene tidlig. Så sant det er varmt nok ute, kan du plante ut. Hvis plantene er veldig små, kan du jo vurdere å starte oppalet tidligere neste år for å utnytte sesongen bedre. Det som er viktig er at plantene ikke blir stående inne for lenge. De må ikke bli for store og få det for trangt så de begynner å strekke seg, eller få næringsmangel. De skal ikke stagnere, men hele tida være i god vekst, sier Birgitte. Det er vanskelig å gi et generelt svar på hvordan man ser det, for en purre og en squashplante ser jo helt forskjellige ut. Men man kan også tenke seg at en kjempe diger squashplante kan få problemer med å tilpasse seg utelivet i forhold til en yngre og mindre. Ofte står det på frøpakka hvor lang oppal eller forkultiveringstid de bør ha, så kanskje greit å forholde seg til det til man har fått litt erfaring?
Hvis planten er store nok til å plantes ut, men forholdene ute ikke er gode nok. Kan du sette dem kjølig for å bremse opp veksten, f.eks. utendørs på dagtid og inne på natten. For store planter blir svakere.
NB! Ikke oppal gulrot
Gulrot sår du rett ut på friland. Røttene skades dersom den plantes om. Buskbønner og brekkbønner er også fint å så rett ut, men kan også ales opp inne.
Er du klar?
Jeg er i alle fall klar. Hos meg er det fremdeles vinter med snø på jordet og sannsynligvis frost i bakken. Siste frostnatt er nok ikke over før 1. juni i følge lokale kjentfolk. I år skal jeg skaffe meg litt vekstlys, slik at jeg kan ha oppalet i vaskekjelleren, som både har plass og rett temperatur, men ikke nok lys.
Jeg starter 2017 med godt mot og ser frem til å plante frø og sette gaffelen i jorden! Først ut er purre og knollselleri.
Saken hentet fra bloggen Lise von Krogh - Enkelt, sunt og godt og opprinnelig skrevet for Økologisk.no
