Fermentert soya, rik på protein.
Vegetarbølgen er over oss som aldri før. Og bra er det, både for helsa og miljøet. Du trenger ikke nødvendigvis å bare spise vegetarisk, det er like bra for helsa om du øker inntaket av plantemat, og begrenser inntaket av kjøtt.
Kjøtt, fisk, egg, og meieriprodukter er gode kilder til protein, men det kan også plantemat være. Ikke minst belgfrukter og soyaprodukter som tofu og temphe. Mange kjenner til tofu, men ikke alle vet hva temphe er.
Temphe smaker mer enn tofu
Tempeh er, i likhet med tofu, et produkt som lages av soyabønner. Temphe stammer fra Indonesia og lages gjennom en fermenteringsprosess av hele soyabønner som til slutt ender opp som en «blokk» med soyabønner. Mens tofu er myk og glatt og inneholder en del væske, er temphe hardere og har mer tekstur. Tempeh smaker litt som nøtter og sopp, og er en veldig god erstatning til kjøtt. Foreløpig er det ikke så lett å få tak i temphe i norske butikker, men du kan finne det i etniske butikker eller i typiske økologiske butikker der du kan kjøpe oppskåret temphe på boks.
Ikke alltid glutenfri
Mens tofu er laget av kun soya kan temphe også inneholde quinoa, byggflak, ris, linfrø, sesamfrø og krydder. Temphe som inneholder glutenholdig korn som bygg er ikke glutenfri, mens temphe uten korn kan være fri for gluten. Hvis du ikke tåler gluten er det derfor viktig at du leser ingredienslisten før når du kjøper temphe.
Hvor sunt er egentlig soya?
Soya som bade tofu og temphe er laget av, inneholder alle aminosyrene vi trenger og har derfor det vi kaller for en høy proteinkvalitet. Soyabønner er en svært god vegetarisk proteinkilde i tillegg til å inneholde umettet fett, B-vitaminer, fiber, og gunstige plantestoffer (fytiokjemikalier). Soya inneholder også noe som heter isoflavoner som har østrogenliknende egenskaper. Noen mener at dette kan være skadelig for oss, men det stemmer nok ikke. Isoflavoner finner vi også i flere andre mat- og drikkevarer, for eksempel brokkoli og øl. Du har kanskje hørt at soya er kreftfremkallende? Studier på mennesker, og spesielt i Asia der de spiser mye soya, viser tvert i mot at et høyt inntak av soya er assosiert med lavere risiko for en rekke kreftformer, kognitiv dysfunksjon, beinskjørhet og flere livsstilsykdommer.
Det er altså ingen grunn til å styre unna soya for helsens skyld, men hva med miljøet? Vi vet at dyrkingen av soya bidrar til avskoging av regnskogen. Men Regnskogfondet anslår at 75 % av soyaproduksjonen går til dyrefor (dessverre også til fiskeoppdrett), og ikke til menneskemat. Det vil derfor være en stor miljøgevinst i å heller spise soya enn dyr som er foret med soya.
