Fakta om kokosolje

I det siste har kokosolje blitt populært som helsekost, og mange påstår at det er både sunt og slankende.

Det slankende potensialet til kokosolje er imidlertid dårlig dokumentert blant mennesker.

Hva er kokosfett?

Næringsinnholdet i 100 gram kokosolje, er vist i tabellen nedenfor. Til sammenlikning vises også næringsinnholdet i like mye smør og solsikkeolje.

Som andre tropiske oljer (for eksempel palmekjerneolje) er kokosolje altså svært rik på mettet fett, men inneholder lite fettløselige vitaminer sammenliknet med smør og solsikkeolje.

Én spiseskje kokosolje har ca. 117 kalorier, 14 gram fett, og nesten ingen vitaminer eller mineraler. Den viktigste fettsyren i kokosolje er laurinsyre, som har en noe mindre kolesteroløkende effekt enn myristinsyre og palmitinsyre.

De individuelle mettede fettsyrene i kokosolje, smør og solsikkeolje er vist i den neste tabellen (i prosent av alle fettsyrer).

Mellomkjedete fettsyrer

Det høye innholdet av mettet fett har gitt kokosfett et dårlig rykte, men tilhengerne av kokosolje trekker fram at den er rik på såkalt mellomkjedete fettsyrer. «Mellomkjedete» referer til fettsyrenes kjedelengde, noe som i sin tur fastsettes etter hvor mange karbonatomer det er i en fettsyre. Mettede fettsyrer har som regel mellom 4 og 20 karbonatomer. Kjedelengden påvirker fettets smeltepunkt, vannløselighet, fysiologiske effekter m.m. Kortkjedete fettsyrer er mettede fettsyrer med mindre enn 6 karbonatomer, mellomkjedete fettsyrer har 6-10/12 karbonatomer, mens langkjedete fettsyrer har 12-18 karbonatomer. I et gjennomsnittlig ”vestlig” kosthold utgjøres mettet fett stort sett av langkjedete fettsyrer, særlig palmitin- og stearinsyre (den største kilden er kjøtt og fisk).

Så å si alt fettet i maten er i form av triglyserider (også kalt triacylglyserol). Triglyserider består av et glyserolmolekyl som er bundet til tre fettsyrer (se figuren under). For at fettet skal kunne absorberes må triglyseridene hydrolyseres (spaltes) til de enkeltstående fettsyrene. Denne prosessen starter i magesekken, og i tynntarmen splittes triglyseridene opp av enzymer som skilles ut fra bukspyttkjertelen.

Mellomkjedete triglyserider (MCT) blir raskere brutt ned til mellomkjedete fettsyrer i magesekken enn langkjedete. Etter fordøyelsen blir langkjedete fettsyrer inkorporert sammen med kolesterol i såkalte kylomikroner, små molekyler som frakter fettet fra tarmen og over i blodet via lymfesystemet. Kylomikronene frakter fettsyrene til musklene eller hjertet, hvor de kan brukes som energi, eller til fettvevet, hvor de kan lagres. Store deler av de mellomkjedete fettsyrene (og noen flerumettede fettsyrer) kan derimot fraktes direkte via portåren til leveren, hvor de stort sett blir oksidert (forbrent).

Som tabellen over viser er kokosolje særlig rik på fettsyren laurinsyre. Laurinsyre har 12 karbonatomer, og regnes av noen noen (for eksempel WHO) som en mellomkjedet fettsyre, mens andre (for eksempel det europeiske mattilsynet EFSA) definerer laurinsyre som en langkjedet fettsyre, mens. Hvis man regner laurinsyre som en mellomkjedet fettsyre, har kokosolje altså over 60 prosent mellomkjedete fettsyrer. Hvis man derimot regner laurinsyre som en langkjedet fettsyre, er mindre enn 15 prosent av fettsyrene i kokosfett mellomkjedete. Dette er uansett mer enn i annet fett.

Økt fettforbrenning av kokosolje?

Fettsyrer som ikke blir lagret blir oksidert, eller forbrent, for å avgi energi. Jo kortere kjedelengde, jo raskere blir fettsyren oksidert. Siden kokosolje er en kilde til mellomkjedete fettsyrer blir det ofte påstått å øke fettforbrenningen.

Det finnes få studier som har undersøkt spesifikt om kokosolje i seg selv øker forbrenningen. Effekten av mellomkjedete fettsyrer (MCT) har imidlertid blitt undersøkt både hos dyr og mennesker.

Flere av disse studiene har funnet en knapp økning i fettforbrenningen og det totale energiforbruket etter måltider med mellomkjedete fettsyrer. Noen av disse studiene testet imidlertid kunstig fremstilt fett eller isolerte fettsyrer, og kan ikke uten videre overføres til kokosolje. Det er viktig å huske at det er forskjell på kokosfett og kommersiell MCT-olje, som er syntetisk fremstilt og består av 100 % mellomkjede fettsyrer, for det meste kaprylsyre og kaprinsyre. Flesteparten av studiene har dessuten hatt få deltakere, og fettforbrenningen har bare blitt målt i korte perioder (for eksempel i løpet av 24 timer eller noen timer etter et måltid).

Slankende kokosolje?

Mellomkjedete fettsyrer er noe mindre kalorier enn langkjedete. For eksempel gir kaprinsyre og kaprylsyre hhv. 7,96 og 8,49 kalorier per gram, mens palmitinsyre gir 9,36. Mellomkjedete fettsyrer oksiderer dessuten raskere, og noen har som nevnt funnet at mellomkjedete fettsyrer øker forbrenningen etter et måltid mer enn langkjedete fettsyrer. Men har kokosolje noen merkbar effekt på vekta?

Igjen finnes det endel studier på MCT-olje og vektreduksjon, men få som har testet kokosolje direkte. EUs mattilsyn EFSA vurderte i fjor det vitenskapelige grunnlaget for påstanden om at mellomkjedete fettsyrer bidrar til vektreduksjon. De gjennomgikk ni kontrollerte studier på mennesker, hvorav to hadde for få deltakere til å tas med i vurderingen. EFSA konkluderte da at det vitenskapelige grunnlaget for å si at mellomkjedete fettsyrer er gunstig for vekta er svakt og ikke overbevisende.

Hos dyr er det vist at MCT-olje kan gi økt metthet, men studier med mennesker er motstridende.

Det slankende potensialet ved kokosolje er med andre ord dårlig dokumentert hos mennesker.

Kokosolje og kolesterol

Mettet fett er kjent for å øke kolesterolet, men allerede på 1960-tallet fant forskere at de ulike mettede fettsyrene hadde ulike effekter. Den kjente ernæringsforskeren Ancel Keys fant f.eks. i 1965 at stearinsyre og mettede fettsyrer med mindre enn 12 karbonatomer ikke hadde noen effekt på kolesterolet, noe andre bekreftet senere. Det er altså stort sett laurinsyre, myristinsyre og palmitinsyre som har en kolesteroløkende effekt.

Kokosolje er rik på laurinsyre. Laurinsyre øker LDL-kolesterolet, men også og «det gode» HDL-kolesterolet. Det er mulig at denne økningen av HDL-kolesterolet veier opp for økningen av LDL-kolesterolet (selv om betydningen av økt HDL-kolesterol er omdiskutert). De største kildene til mettet fett i et vanlig kosthold er uansett myristinsyre, palmitinsyre og stearinsyre, og disse er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom.

I studier av kokosolje har det bl.a. vært vist at kokosolje øker kolesterolet sammenliknet med oksefett og saflorolje. Det er også vist at kokosolje øker totalkolesterolet sammenliknet med palmeolje og maisolje, og at det ikke har noen effekt på LDL:HDL-forholdet. Det kan imidlertid se ut til at kokosolje gir lavere lavere kolesterol sammenliknet med smør.