Dersom hunden får velge selv, spiser den minst mulig med karbohydrater.
Vi tenker kanskje på ulven og hunden som kjøttetere, men i virkeligheten velger de fleste rovpattedyr (Carnivora) en variert kost og kan spise både frukt og grønt når det er vanskelig å få tak på byttedyr. Hunden, som ulven, er altetende, omnivor, men hva er den optimale energisammensetning om den fikk velge selv?
Fett gir mer energi
Når kjøtt, korn, bær og andre ingredienser kombineres i hundens kost, gir dette et energiinntak fra protein, fett og karbohydrater. Fett gir mer enn dobbelt så mye energi pr. gram (9 kcal/g) som karbohydrater og protein (4 kcal/g). Desto mer fett det er i kosten til hunden, dersto mer energitett er den.
Fett gjør det lettere å få i seg mer energi uten at volumet på maten øker mye. Dette prinsippet utnyttes ved fôring av langdistansehunder innen hundekjøring.
Glupske kjøtere
Mange hunder og hunderaser er i stand til å konsumere store mengder mat og dermed får i seg betydelig med energi. Samme egenskapen finner vi igjen hos ulven og slik at den kan gå dagesvis uten mat. Vi kan si at den spiser etter overflod/hungersnød-prinsippet og dette er viktig for overlevelsen.
Langdistansehunder trenes opp til å tåle hyppig fôring med energitett, fettrik mat. Men, de fleste hunder er ikke langdistansehunder, derimot turkompiser og familiehunder. Disse kan lettere bli overvektige dersom ikke eierne begrenser hundens tilgang til mat. Mange Alaskan malamute- og Alaska husky-eiere vil nok sikkert kjenne seg igjen her. Noe jeg også ser på mine hunder om sommeren når det er lite aktivitet.
Mer sofistikert enn som så
Til tross for at enkelte hunder og hunderaser tilsynelatende spiser som det var deres siste måltid, har de også en preferanse for hvordan maten er sammensatt. Du har kanskje sett at spiseatferden endres eller hundens entusiasme for maten varierer med tørr- eller våtfôret. Kjøtt går ned på høykant, mens tørrfôrkuler knaskes nærmest en etter en.
Dersom hundens mål er å få i seg så mye energi som mulig, må den velge feit mat.
Preferanse uavhening rase
I en studie fra New zealand ønsket forskerne å finne ut hva slags energisammensetning hunden foretrekker. Ved å gi våt- og tørrfôr med forskjellig energisammensetning kunne de se hva hunden velger selv å spise.
Både små og store raser ble inkludert i studien; papillon, dvergschnauzer, cocker spaniel, labrador retriever og Sankt bernhardshund. Kun voksne tisper og hannhunder var med i studien.
Foretrukket energisammensetning på fôret viste seg å være uavhengig rase, nemlig mest mulig fett og minst mulig med karbohydrater.
Gjennom flere typer fôringsforsøk viste beregninger at hundene foretrakk en energisammensetning med 30 % protein, 63 % fett og 7 % karbohydrater (merk at dette er fordelig i energi og ikke gram).
- Dette er en energisammensetning som passer godt til sledehunder og øker deres utholdenhet, sier Førsteamanuensis Øystein Jan Ahlstrøm ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.
For mindre og inaktive hunder kan dette medføre et for høyt energiinntak, forklarer han. Små hunder kan også få for lite fiber og slite med forstoppelse dersom karbohydratandelen i fôret blir for lavt. Derfor kan det for disse lønne seg å ha litt mer karbohydrater og fiber i fôret. Ahlstrøm legger til at hunder tåler likså godt hvete som mais og ris, men at hunder også klarer seg uten karbohydrater i kosten.
Dette er en energisammensetning som ikke er mulig å få til med kun tørrfôr. Når forskerne gav hundene kun muligheten til å velge mellom ulike tørrfôr valgte de dem med det laveste karbohydratinnholdet (ned mot 20 %). Våtfôr som ikke krever stivelse som bindemiddel, kan derimot ha lavere karbohydratinnhold.
Tørt og vått
De fleste hundekjørere kombinerer våtfôr med tørrfôr. Dette kan ha flere fordeler. Det er lettere å få opp energikonsentrasjonen i hundens diett og variasjon som stimulerer appetitten. Ensidig fôring kan føre til noe som kalles monotomieffekten, dvs. at de kan gå matlei på hverdagskosten, mens appetitten for annen mat øker. En mer variert kost (ikke kun kjøtt eller tørrfôr) gir også et mer variert næringsstoffinntak og et potensielt høyere energiinntak når det er ønskelig.
Hva betyr dette for hunden din?
Aktive hunder tåler mer fett i kosten enn inaktive hunder. Dersom en inaktiv hund skal få det samme fôret som en aktiv hund, betyr det at den må få mindre mengde mat. Dette kan nok gå helt fint for hunden, dersom hundeeier klarer å «beherske» seg.
Hunden får dekket sitt behov for vitaminer og mineraler, selv om mengden mat justeres ned til et passende energiinntak, i følge Førsteamanuensis Ahlstrøm.
I følge veterinær og hundekjører Tim Hunt, setter fett smak på fôret, men fettinnholdet må økes gradvis. Når hunden har tilpasset seg den økte fettandelen i kosten kan du holde denne gjennom hele året. Til tross for at aktivitetsnivået synker i visse deler av året eller ved sykdom er det en fordel å opprettholde den prosentuelle fettandelen i fôret. Trenger hunden mindre energi, er det bedre å redusere på mengde fôr slik at hunden vedlikeholder sin fettforbrenning.
Dette er Ahlstrøm enig i, men sier at det kan være vanskelig å begrense energiinntaket gjennom et høyenergifôr til mindre aktive hunder. Da er det bedre å velge et fôr med mer karbohydrater og dermed et lavere energiinnhold.
Mange hunder, slik som tur-, jakt- og sledehunder, har aktive og mindre aktive perioder gjennom året. Mengden fôr hunden får må justeres deretter slik at den ikke blir overvektig i de inaktive periodene, men heller ikke avmarges når aktivitetsnivået når toppen. Hunden må treneres godt fysisk i forkant av anstrengelser som langturer, jakt og løp, samt at den må få tid til å vende seg til økte fôrmengder og endringer fettinnhold - i allefall om du har ambisjoner om en vellykket topptur, jakt eller en god plassering.
Les mer om hundens energibehov.
Kilder
- Bradshaw JWS. The Evolutionary Basis for the Feeding Behavior of Domestic Dogs
- (Canis familiaris) and Cats (Felis catus). J. Nutr. 2006, 136:1927–1931.
- Hewson-Hughes AK et al. Geometric analysis of macronutrient selection in breeds of the domestic dog, Canis lupus Familiaris. Behavioral Ecology 2012, doi:10.1093/beheco/ars168.
- Hunder vil ha fett. Forskning.no (2012).
