Ja, du trenger trolig krom – men kosttilskudd er unødvendig for de fleste.
Sporstoffet er et av de næringsstoffene som vi ikke er hundre prosent sikker på om vi faktisk trenger, fordi vi ikke kjenner til en klar funksjon i kroppen. Men trolig trenger kroppen vår krom og derfor anser vi det som et livsviktig sporstoff.
Manglende forskningsresultater
Per i dag så mangler vi tydelige dokumentasjon på hvordan krommangel arter seg og vi kan ikke med sikkerhet si at krom har noen avklarte, spesifikke biokjemiske roller.
For omlag femti år siden, mente forskere at krom er del av «glukosetoleransefaktoren». Rotteforsøk viste at krom bedret glukosetoleransen når de fikk et fôr bestående av sukker og den gjærlignende soppen torula. Dette funnet ble ansett som et bevis for at krom er livsviktig for høyere organismer, også mennesket. Men glukosetoleransefaktoren har aldri blitt karakterisert eller isolert.
Og for 30-40 år siden viste flere studier at tilskudd av krom kunne bedre glukoseintoleranse og nervesykdom hos pasienter som får langvarig intravenøs ernæring. Men senere studier hvor pasienter på langvarig intravenøs ernæring har fått kosttilskudd med krom, har ikke vist gode resultater. Basert på studier på pasienter med langvarig intravenøs ernæring har man sett mangelsymptomer som vekttap, nevropati, økt blodsukkernivå og økte nivåer av frie fettsyrer i blodet.
Forskere har ikke klart å frembringe klare mangesymptomer på krom hos dyr som har fått spesialfôr uten krom.
Kan krom ha noen viktige roller i kroppen?
Krom kan kanskje ha en strukturell rolle i kroppen, som en del av strukturen til proteiner og nukleinsyrer.
Sporstoffet kan også være nødvendig for av et krombindende kompleks som kalles kromodulin. Kromodulin består av flere aminosyrer og produseres trolig som en respons på insulinutskillen og øker opptaket av krom i cellene. Kromodulin kan trolig sørge for at insulinet fungerer optimalt.
Er kosttilskudd med krom nyttig?
Hos personer med gluktoseintoleranse som hypoglykemi og insulinavhengig diabetes, har studier vist at kromtilskudd kan kanskje være gunstig og kan bedre blodsukkeret. Men hos personer som ikke har diabetes type 1, har ikke kromtilskudd vist noen gunstig effekt.
Kromtilskudd har ikke bedret karbohydratomsetningen hos personer med metabolsk syndrom, nedsatt glukosetoleranse eller diabetes type 2. Hos personer med diabetes type 2 kan kanskje krom ha en positiv effekt på blodsukkeret og insulinfølsomheten, men dette er kontroversielt og studier har ikke vist jevne resultater.
Har du ikke diabetes eller insulinresistens så er trolig kromtilskudd helt unødvendig. Det finnes ikke bevis som tilsier at krom kan bidra til vekttap, bedre kroppssammensetning, økt muskel masse og mindre fett på kroppen.
Risiko med høydosetilskudd
Krom kan ha en farmakologisk effekt under visse forhold, men ikke hos alle. Det er alltid en risiko med høydose tilskudd, fordi det kan øke sjansen for bivirkninger og forgiftningsreaksjoner. Høydose kromtilskudd (krompikolinat) har vist kromosomskader, skader på nyrer og lever. Høydosebruk av kromtilskudd frarådes!
Gode kilder til krom
Krom er i de aller fleste matvarer. Særlig gode kilder er helkorn, belgfrukter (peanøtter, bønner, erter og linser), brokkoli, grønn paprika, spinat, sopp, ost, lever, fisk, fjærkre, kjøtt, epler, bananer, appelsin, win, te og øl, mørk sjokolade og krydder (kanel, gurkemeie, nellik, laurbærblad)
Sjansen for å få krommangel er lik null. Med andre ord, den sunne maten gi deg alt du du trenger av krom - den samme maten er også gunstig ved diabetes. I dag er også medisinsk mat tilsatt krom.
Kilder:
Present Knowledge in Nutrition. 10 utgave. Red. Erdman Jr JW., MacDonald IA,. Zeisel SJ. Wiley-Blackwell, 2012.
Advanced Nutrition and Human Metabolism. 6. utgave. Red. Gropper SS og Smith JL. Wadsworth, Cengage Learning 2013.
