Er mat uten tilsetningsstoffer sunnere og mer naturlig enn annen mat?
Flere matvarer markedsføres som "naturlig" eller "fri for tilsetningsstoffer", og mange forbrukere oppfatter slik mat som sunnere eller av bedre kvalitet enn annen mat. Det ikke alle tenker på, er at "naturlig" mat ikke alltid er ensbetydende med trygg mat.
Naturens gifter
Noen av de giftigste stoffene vi vet om, dannes naturlig i planter, sopp eller bakterier. Eksempler på dette er solanin i poteter, lektiner i belgfrukter, og muggsopp som kan danne giftstoffer og forurense matvarer som korn, nøtter, tørkede frukter, og tørket kjøtt.
Naturlige gifter kan ha en lang rekke forskjellige giftvirkninger, som diaré, oppkast og nedsatt immunforsvar. Andre kan skade nyrene, påvirke nervesystemet, eller ha kreftfremkallende egenskaper.
Hva er egentlig tilsetningsstoffer?
Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på stoffer som blir tilsatt maten blant annet for å forlenge holdbarheten, gi en bestemt konsistens eller et mer tiltalende utseende.
Tilsetningsstoffer, eller E-stoffer som vi også kaller dem, er ikke én ting, men en rekke helt forskjellige stoffer med vidt forskjellige egenskaper. Mange tror at tilsetningsstoffer er noe unaturlig, men sannheten er at selv om vi produserer noen tilsetningsstoffer i kjemiske fabrikker, så lages det varianter av de samme stoffene i naturen.
Naturlige tilsetningsstoffer
Ikke alle vet at menneskekroppen selv produserer 20 forskjellige E-stoffer, uavhengig av om de er i maten vi spiser. Det er også slik at kroppen vår inneholder over 90 forskjellige E-stoffer som kommer fra naturlige, ubearbeidede matvarer:
Tomater inneholder syv E-stoffer: Glutamat (også kjent som E621),MSG ñ monosodium glutamate), karoten (E160a), lykopen (E160d), riboflavin (E101), askorbinsyre (E300), sitronsyre (E330) og eple- syre (E296).
Epler inneholder 11 E-stoffer: Riboflavin (E101), karoten (E160a), anthocyanin (E163), eddiksyre (E260), C-vitamin (E300), sitronsyre (E330), vinsyre (E334), pektin (E440), ravsyre (E363), glutaminsyre (E620) og cystein (E920).
Siden dette er E-stoffer som finnes naturlig i tomater og epler, og ikke noe som er tilsatt, så trenger de heller ikke å deklareres på ingredienslister og etiketter. Men de oppfører seg likevel som E-stoffer, og omsettes i menneske- kroppen på samme måte. Det er altså ikke slik at alle E-stoffer er unaturlige og unødvendige.
Trygg og naturlig
En matvare som inneholder tilsetningsstoffer, kan dermed være like "naturlig" som mat uten tilsetningsstoffer, og i mange tilfeller mye tryggere å spise. Grunnen til dette, er at matvarer som er tilsatt konserveringsmidler, som jo også er tilsetningsstoffer, har lengre holdbarhet og mindre risiko for å være forurenset av naturlige gifter.
Det er altså viktig å være klar over at det ikke er slik at alle E-stoffer er skadelige, og at konserveringsmidler er unødvendig. Tvert i mot er det en lang rekke E-stoffer som er helt nødvendige for å sikre matens holdbarhet slik at den blir trygg for oss å spise.
Ikke alle tilsetningsstoffer er frikjent
Alle tilsetningsstoffer som skal brukes i Norge, må være godkjent av Mattilsynet. Det er satt grenser for hvor store mengder av et tilsetningsstoff det er tillatt å bruke i matvarer. Alle stoffene er vurdert ut fra at bruken ikke skal gi helserisiko, skjule dårlig kvalitet eller villede forbrukeren.
MEN, i løpet av de siste årene har det dukket opp en del spørsmål rundt noen tilsetningsstoffer, blant annet karragenan (E407). Karragenan er et ekstrakt fra en rødalge som vokser i Atlanterhavet. Karragenan har evne til å trekke til seg vann og danne en gelélignende substans, og kan blant annet bidra til å gjøre produkter mer tyktflytende og stabile. Karragenan inneholder minimalt med energi og kan erstatte fett ved at det binder vann og gjør produktet saftigere.
Per i dag brukes karragenan i mange forskjellige matvarer, for eksempel skinkepålegg, sjokolademelk, iskaffe, is, smøreost, og leverpostei. Karragenan er godkjent som tilsetningsstoff i matindustrien, og skal derfor være "trygt".
Forskningen tyder på at stoffene ikke i seg selv er giftige. Derimot ser de ut til å påvirke bakteriene i tarmen. Dyrestudier har vist at karragenan kan fremkalle betennelse i tarmen sannsynligvis som følge av endringer i tarmfloraen.I løpet av de siste tiår har det blitt klart at det er en sammenheng mellom tarmflora og helse, og det er viktig at tarmfloraen er i balanse. En ubalanse i tarmfloraen er blitt koblet til en rekke sykdommer, både tarmsykdommer og andre sykdommer som tarmkreft, overvekt, diabetes type 2, metabolsk syndrom, allergier, hjertesykdom, og kreft.
Derfor er det i løpet av de siste årene flere fagfolk, som er skeptiske til bruken til av karragenan. Ettersom det er fullt mulig å unngå bruken av karragenan i indiustrifremstilt mat og drikke, stiller vi i Bramat.no oss bak denne skepsisen. Det er fremdeles mye vi ikke vet, men vi mener at man her bør være føre var og unngå bruken av karragenan i industrien.
Noen konsistensmidler kan være mer skadelige enn vi har trodd
