Ingen av brødene er grove nok!
Testen er utført av Cathrine Borchsenius (t. v.) og Lise von Krogh, som er to av kreftene bak BraMat.no.
Cathrine Borchsenius er utdannet klinisk ernæringsfysiolog fra Universitetet i Oslo, og er blant annet kjent fra Sunt og Godt på TV 2. Cathrine jobber i dag som daglig leder i BraMat.no, og driver dessuten som konsulent innen ernæring via Nutricom.no.
Lise von Krogh er utdannet ernæringsfysiolog fra Universitetet i Bergen, og er blant annet kjent fra NRK puls. Lise jobber i dag som høgskolelektor ved Atlantis Medisinske høyskole og som bidragsyter og utvikler av BraMat.no. Lise driver også konsulenttjenester og holder foredrag via Nutricom.no.
Brød er og blir en viktig del av det norske kostholdet, og nettopp derfor er det viktig at vi velger sunt og grovt brød. En god regel er å velge brød som har så mye fiber og så høy grovhetsprosent som mulig. De aller fleste av oss, ikke minst barn, får nemlig i seg altfor lite fiber. Fiber er viktig for fordøyelsen, og gir dessuten en god metthet og et jevnt blodsukker. Dette virker positivt inn på overskudd, konsentrasjon, og vektregulering.
Gi barna grovere brød
Av en eller annen grunn, er det mange som tror at barn ikke liker grovt brød. Dette er feil! Jo tidligere du innfører grovt brød i et barns kosthold, desto raskere vil barnet bli vant til å spise grovt brød. Produsentene gjør derfor barna en bjørnetjeneste ved kun å produsere barnebrød som har en forholdsvis lav grovhetsprosent og innhold av fiber. Har du et småspist barn som ikke ser ut til å like grovt brød, skal du selvfølgelig ikke presse på med grove brødsorter. Men har barnet ditt god appetitt, er det lurt å innføre grove brødsorter så tidlig som mulig.
Altfor lite fiber og fullkorn
I denne testen har vi tatt for oss brød som er markedsført mot barn og barnefamilier. Allerede ved å ta en titt på brødenes innhold av fiber og grovhetsprosent, ser vi at typiske ”barnebrød” inneholder mye mindre fiber og fullkorn enn de ideelt sett burde. Vårt råd er derfor å styre unna barnebrødene, og heller velge andre typer brød til familien.
Slik har vi gjort testen
I denne testen har vi sett på brødenes innhold av kalorier, protein, sukker, mettet og umettet fett, fiber og natrium. I tillegg har vi tatt hensyn til brødenes grovhetsprosent. Ettersom fiber og fullkorn er såpass viktig, har vi latt dette telle dobbelt opp. Høyt innhold av kalorier, mettet fett, sukker og natrium har trukket ned, mens høyt innhold av protein, umettet fett, fiber samt grovhetsprosent har trukket opp. Det er viktig å være klar over at alle disse brødene ville kommet relativt dårlig ut sammenliknet med virkelig grove brødtyper. Konklusjonen er altså klar: Kjøp gjerne ”barnebrød” innimellom, men velg helst grovere brødtyper til hverdags.
Energi, kJ | Energi, kcal | Protein, g | Karbohydrater, g | Sukker, g | Umettet fett, g | Mettet fett, g | Fiber, g | Natrium, g | Grovhets-prosent | |
Kompis | 979 | 232 | 9,5 | 40,1 | 1,1 | 3,4 | 0,3 | 5,7 | 0,4 | 64 |
Familiebrød, spelt | 950 | 225 | 10,2 | 36,1 | 1,9 | 2,6 | 0,7 | 5 | 0,5 | 62 |
Istid | 924 | 221 | 8,5 | 41,1 | 1,2 | 1,8 | 0,7 | 5,3 | 0,4 | 51 |
Skibrødet | 944 | 223 | 9,6 | 41,7 | 1,9 | 0,8 | 0,6 | 5,7 | 0,46 | 53 |
Josefine | 940 | 222 | 9,4 | 41,5 | 1,2 | 1,4 | 0,6 | 5,2 | 0,34 | 47 |
Kaptein Sabeltanns ferdigsabla | 1037 | 246 | 7,5 | 41,4 | 1,4 | 4 | 0,4 | 5,4 | 0,4 | 50 |
Superbrød | 989 | 234 | 7,3 | 40,8 | 1,2 | 2,4 | 0,7 | 5,1 | 0,4 | 51 |
Tigerbrøl | 1003 | 238 | 7,1 | 41,6 | 2 | 3,3 | 0,4 | 5 | 0,4 | 51 |
Løvebrød | 929 | 234 | 9 | 44,3 | 1,5 | 1,3 | 0,6 | 5,4 | 0,44 | 51 |
Simpson | 943 | 223 | 8,1 | 42,3 | 1,4 | 1,3 | 0,5 | 4,7 | 0,51 | 54 |
Familie kornbrød | 1064 | 252 | 8,8 | 42,3 | 2,9 | 3,3 | 1,3 | 6 | 0,37 | 35 |
Familie halvgrovt brød | 1042 | 246 | 8 | 45,8 | 2,9 | 1,7 | 0,6 | 3,3 | 0,392 | 27 |