Økt fokus på individuelt tilpasset kosthold.
The Academy of Nutrition and Dietetics har nylig utgitt nye retningslinjer for behandling av voksne med diabetes type 1 og 2.
Retningslinjene er førende for behandlingspraksis i USA. Fordi dette er en stor og resurssterk organisasjon, ser også norske helsemyndigheter til deres grundige kunnskapsoppsummeringer av kostbehandling ved ulike sykdommer.
Diabetesbehandling hos voksne
De nye retningslinjene omtaler behandling av diabetes type 1 og 2 hos voksne. Målet med ernæringsbehandlingen ved diabetes er, som hos andre pasientgrupper, at kostholdet skal være velbalansert, bestå av sunne matvarer, gi passelig med energi og bedre blant annet blodsukker og blodlipider som er viktige ved diabetes.
Viktig med Individuell tilrettelegging
I retningslinjene slås det fast at alle nydiagnostiserte diabetikere bør henvises til en klinisk ernæringsfysiolog for ernæringsbehandling. Dette vil sikre at pasienten får kostholdsveiledning tilpasset sine behov.
Diabets type 1-pasienter trenger i hovedsak hjelp til å tilpasse sitt insulinbehov til kostholdet. Studier har vist at veiledning fra ernæringspersonell kan bidra til å senke langtidsblodsukkeret(HbA1c) hos type 1 diabetikere.
Ved diabetes type 2 er det ofte energirestriksjon som er viktigst, og mange trenger hjelp til vekttap. Dermed er opplæring rundt porsjonsstørrelser og valg av sunne matvarer essensen i ernæringsbehandlingen hos denne gruppen.
Ingen "one size fits all" diett
Mange kombinasjoner av næringsstoffer, energi og måltider er studert for å finne den optimale kostholdssammensetningen ved diabetes.
Ny kunnskap viser nå at det mest effektive er et kosthold basert på det pasienten allerede har, som tar hensyn til både personlige preferanser, behandlingsmål, måltidsmønster og energibehov. Dette kreves det ernærings- og diabeteskompetanse for å sette opp i samarbeid med pasienten.
Usikkert rundt lavkarbo
Det slås fast i retningslinjene at det ikke finnes et godt nok grunnlag for å anbefale et bestemt karbohydratinntak til diabetikere.
Studier av effekten av et lavkarbokosthold på diabetes er ikke gode nok til å gi grunnlag for generelle råd.
Kunnskap om karbohydratinnholdet i matvarer er likevel viktig for en diabetiker, siden karbohydrater har størst effekt på blodsukkeret.
Det slås fast at for best mulig helse bør karbohydratene i kosten komme fra grønnsaker, frukt, fullkorn og belgvekster fremfor tilsatt sukker.
Tilskudd frarådes
Det finnes ikke bevis for helsegevinst av omega-3 tilskudd med mindre man ikke spiser nok fet fisk ellers i kostholdet, altså minst to porsjoner i uken.
Kosttilskudd med høyt innhold av for eksempel C-vitamin, E-vitamin og karotener frarådes fordi man ikke verken vet om det gir helseeffekt eller om det er skadelig på lang sikt.
Andre stoffer som krom, magnesium, kanel eller andre urter er det heller ikke bevist at har effekt hos diabetikere. Det beste er et godt sammensatt kosthold basert på naturlige råvarer som vil dekke behovet for mikronæringsstoffer.
