Hva skiller egentlig kulturmelk, biola, kefir og cultura?
I Norge har vi lange tradisjoner for syrnede melkeprodukter, fordi disse holder seg lenger enn fersk melk. Selvfølgelig er smaken forskjellig og vi har alle våre favoritter, men hva er egentlig forskjellen?
Syrnet drikkemelk
På det norske markedet er kulturmelk, Cultura, kefir og Biola eller BioQ de vanligste syrnede drikkemelkvariantene.
Kulturmelk blir syrnet ved å tilsette melkesyrebakterier som får virke på melken i ca ett døgn. I denne prosessen bruker bakteriene opp mye av laktosen i melken slik at kulturmelk tåles bedre av laktoseintolerante personer enn vanlig melk.
Kefir er et produkt som opprinnelig kommer fra Kaukasusområdet. Kefir kan lages av melk fra de fleste pattedyr. Melken tilsettes tradisjonelt kefirkorn som er en blanding av proteiner, polysakkarider og lipider som kapsler inn melkesyrebakterier og gjær.
Kefir fermenteres tradisjonelt også i ett døgn, og under denne tiden får produktet sin karakteristiske smak. Det dannes også litt alkohol i denne prosessen som bidrar til kefirs karakteristiske smak, samt at kefirkornene gir en litt tykk og "trådete" konsistens.
Cultura, Biola og BioQ er varianter av kulturmelk. Både Biola og BioQ er tilsatt probiotiske bakterier som kan ha positiv effekt på bakteriefloraen i tykktarmen. Dette er et relativt nytt felt det forskes mye på i disse dager.
Derfor får yoghurt en tykkere konsistens
Yoghurt produseres ved å tilsette Lactobacillus delbrueckii subspecies bulgaricus og Streptococcus thermophilus til melk, vanligvis kumelk men også soyamelk, mandelmelk eller melk fra andre dyr kan brukes. Disse bakteriene produserer så mye melkesyre at proteinene i melken endrer fasong og yoghurten får sin faste konsistens.
Skyr er derimot egentlig en ost!
Dette er fordi melken etter fermentering, altså tilsetning av melkesyrebakterier, filtreres slik man gjør når man lager ost. Ostestoffet som blir igjen blir skyr og forklarer den tykkere konsistensen til skyr sammenlignet med vanlig yoghurt. Skyr inneholder langt mer protein enn vanlig yoghurt.
De sunneste har nøkkelhull
De syrnede melkeproduktene er laget på enten skummet, lett eller helmelk. Derfor vil fettinnholdet varierer og påvirke konsistens og smak. Magre meieriprodukter har nøkkelhull, med unntak av enkelte Skyrprodukter, som selv om de er fettfrie ikke har nøkkelhull fordi de inneholder kunstige søtningsstoffer.
