I denne spalten skal vi presentere mennesker som er opptatt av trening, og som forteller sin treningshistorie. Førstemann ut er vår egen treningsskribent Vibeke Lugg.
Vibeke har jobbet i treningsbransjen i 15 år både som instruktør og leder. Sommeren 2010 ble hun syk og fikk diagnosen MS. Da startet en ny kamp for å finne tilbake til treningsgleden.
Vibeke forteller
"Jeg har alltid elsket å trene, elsket å være i god form og presse kroppen. Da jeg ble syk og bena sviktet, ble det vanskelig å presse seg på samme måte som før. Jeg ble utslitt av de enkle oppgavene hverdagen ga. Vaske klær, brette klær, gå i trappen eller gå en liten tur."
Trening ble bare trist
"Trening ble uoverkommelig, og treningsstudio var ikke mitt førstevalg. Jeg ble bare lei meg av å tenke på alt jeg hadde mistet, og alt jeg ikke kunne. Men etter mange måneders treningstørke og et humør som ikke var på topp, fant jeg ut at den medisinen jeg anbefalte alle andre måtte gjelde for meg også: trening! Så jeg begynte sakte og forsiktig med korte økter og med pilates. Humøret ble bedre og kroppen kom seg sakte men sikkert litt tilbake. Gleden over å kjenne at jeg mestret gjorde meg enda mer inspirert til å fortsette."
Fokusere på det jeg kan
"Det er fortsatt mange treningstyper jeg ikke klarer, og jeg må fortsatt porsjonere kreftene mine så jeg ikke sliter meg ut og blir dårligere igjen. Men treningsgleden er heldigvis tilbake og jeg nyter å kjenne at jeg klarer flere ting igjen. Jeg prøver å glede meg over det jeg klarer, og ikke fokusere på de tingene jeg ikke klarer lengre. Jeg som elsket høypulstimer med masse kondisjon, må ta til takke med å gå en kort tur. Lange fjellturer blir vanskelig med ben som ikke orker gå i oppoverbakke eller særlig langt. Men jeg nyter fortsatt turer, i rolig tempo og helst flatt terreng."
Min utfordring
"Den største utfordringen har vært å godta forandringene som skjer i kroppen som jeg ikke kan styre. Det er vanskelig å kjenne at kroppen blir dårligere selv om jeg trener, men jeg tror at jeg holder humøret på topp og formen så bra som den er fordi jeg trener jevnt. Jeg prøver å motivere andre til å ha et aktivt liv på bloggen min Vibekesliv, både de som har en sykdom å ta hensyn til, men også de som er helt friske."
Det kjennes ut som om kroppen min har "gå sakte aksjon"
"Å ha fysiske utfordinger når man trener kan være motiverende i seg selv, kjenne på om man klarer ting selv om kroppen ikke følger helt med. For meg kjennes det ut som å gå i sirup, eller som om kroppen har en gå sakte aksjon. Jeg trener mye pilates, som jeg føler jeg mestrer og hos en personlig trener som er flink til å presse meg og som tar hensyn til mine utfordringer. Det motiverer meg masse!"
Drømmen min
"Drømmen min har endret seg med tiden, før var det kanskje å løpe maraton eller gå over Besseggen igjen, nå er drømmen å holde meg i gang og ha et aktivt hverdagsliv. En hårete treningsdrøm må være å gå en lang fjelltur i varmere strøk, der er kroppen min best, og da er det kanskje mulig."
