Foto: Thinkstock

Noe søtt til frokost kan redusere sult og søtsug resten av dagen. 

Det kanskje største problemet for folk som skal ned i vekt er å unngå å gå opp igjen, siden kroppen selv forsøker å kompensere for vektnedgangen ved å redusere energiforbruket og gi oss økt sultfølelse eller ”sug” etter spesielle typer mat.

Les: Varig vekttap – hva virker best?.

Protein metter mer enn karbohydrater og fett

Protein er det mest mettende makronæringsstoffet, men det har også vært vist at karbohydrater kombinert med protein gir ytterligere økt metthet.

Fett gir derimot ofte en lav metthetsfølelse, siden fett er energitett (har mange kalorier i forhold til volum), og mye tyder på at overvektige personer får en lavere metthetsfølelse av fett/energitett mat.

Gunstig med protein og karbohydratholdig frokost

I en ny israelsk studie skulle det testes om fordelingen av karbohydrater fett og protein i et måltid påvirket appetitten til overvektige personer etter en slankekur. I tillegg til deltakernes subjektive appetitt ble nivåene av hormonet ghrelin målt, et hormon som øker appetitten og matinntaket.

I de første 16 ukene ble de 194 overvektige (gjennomsnittlig BMI på 32,3) satt på to dietter med samme kaloriinnhold (ca. 1400-1600 kalorier), men med forskjellig sammensetning av frokosten.

Den ene dietten hadde en karbohydratredusert frokost, mens den andre hadde en karbohydrat- og proteinrik frokost som også inneholdt en liten dessert i form av noe søtt (for eksempel sjokolade, iskrem eller donut). Begge diettene var totalt sett ganske ”lavkarbo”, men karbohydrater utgjorde 40 % av kaloriinntaket til frokosten i høykarbo-gruppen og 13 % i lavkarbo-gruppen.

Begge gruppene gikk som forventet ned i vekt i løpet av disse 16 ukene. De 16 ukene etter at dietten var fullført, gikk imidlertid deltakerne som spiste den karbohydrat-/proteinrike frokosten ned enda mer i vekt, mens den andre gruppen gikk opp i vekt,

Økt sult og søtsug av lavkarbofrokost?

Både på slutten av dietten, og 16 uker etter, hadde gruppen som spiste lavkarbo-frokosten signifikant høyere appetitt og mer lyst på søtsaker, fet og stivelsesrik mat (for eksempel brød og kjeks), fast food og på mat generelt enn gruppen som spiste høykarbo-frokost.

Gruppen som hadde spist høykarbo-frokost hadde på sin side et mye mindre sug etter alt, særlig søtsaker.

Suget etter mat var forbundet med deltakernes ghrelinnivå. Ghrelinnivået i blodet målt etter frokost gikk signifikant ned fra starten av dietten til uke 16 og 32 blant de som spiste høykarbo-frokosten. Dette endret seg lite blant de som spiste lavkarbo til frokost.

Opp i vekt av lavkarbofrokost

Begge grupper gikk altså like mye ned i vekt, uavhengig av måltidssammensetning, men bare de som spiste lavkarbofrokost gikk opp i vekt igjen. Disse hadde også en høyere sultfølelse etter dietten.

Man kan sikkert peke på flere faktorer som kan ha ført til de motsatte effektene av de to diettene, men vi kan i hvert fall spekulere i om det å spise noe søtt til frokost reduserer begjæret etter tilsvarende mat resten av dagen.

Karbohydrater til frokost kan dempe sult og søtsug

Måltidenes ulike påvirkning av ghrelinnivåene kan også ha betydd mye. Tidligere studier har vist at fete mennesker har en svekket evne til å holde ghrelinnivået nede.

Noen studier har videre funnet at denne evnen også blir dårligere etter vektnedgang. Det var også tilfelle i denne studien, men kun hos de som spiste lavkarbofrokost.

Kanskje kan en karbohydratrik frokost altså bidra til å holde ghrelinnivået, og dermed appetitten, nede. Andre har også funnet at ghrelinnivået faller mer etter et karbohydratrikt måltid enn et fettrikt.

Denne studien forteller oss ikke alt. Den sier for eksempel ikke noe om det er bedre å spise karbohydrater til frokost enn til kvelds. Man kan også spørre seg om det var karbohydratinntaket ved frokosten i seg selv som påvirket bl.a. metthetsfølelsen, eller om det var den søte ”desserten” som hadde en spesifikk effekt. Hvilke matvarer frokosten besto av fremgår dessverre ikke av den publiserte artikkelen. Begge diettene inneholdt dessuten lite karbohydrat og mye protein, så om den karbohydratrike frokosten vil ha samme effekt ved en mer balansert diett forblir et åpent spørsmål.

Det er også viktig å huske på at alle deltakerne reduserte nemlig sitt daglige kaloriinntak, noe som ikke akkurat er en ubetydelig detalj…

Artikkelen er hentet fra bloggen Sunn skepsis

Referanse:
Daniela Jakubowicz, Oren Froy, Julio Wainstein & Mona Boaz (2012). Meal timing and composition influence ghrelin levels, appetite scores and weight loss maintenance in overweight and obese adults. Steroids, 77 (4), s. 323-331.