Best å ha en BMI under 25.
Den siste tiden har det blitt skrevet mye om overvekt og bruken av BMI, etter at lederen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), professor Steinar Krokstad, uttalte at man kanskje bør endre definisjonen på overvekt ettersom flertallet av befolkningen nå har en BMI over 25. Krokstad påsto også at det bare er fedme (dvs. BMI ≥30), ikke overvekt (BMI fra 25 til 29,9), som utgjør en helserisiko.
Større helserisiko med høy BMI
Dersom overvekt ikke er forbundet med større risiko enn normalvekt (BMI 20-24,9) kunne man kanskje utvide den øvre grensen for normalvekt, slik Krokstad antyder. Men stemmer det?
Det er ikke første gang dette påstås. Noen husker kanskje en beryktet, stor metaanalyse som kom i JAMA i 2013, som ifølge forskerne viste at overvekt faktisk var knyttet til en litt lavere dødelighet. De konkluderte med at bare fedme med BMI over 35 var knyttet til økt risiko.
Metaanalysen utelot imidlertid en del studier, deriblant en stor studie (med 1,46 millioner amerikanere) som fant at generell dødelighet var lavest hos de med BMI mellom 20 og 24,9, altså normalvekt. Dødeligheten var økt blant både overvektige og undervektige, men i sistnevnte gruppe er det som regel også en stor andel røykere, noe som vanskeliggjør tolkningen.
Les mer om forskning på sammenhengen mellom BMI og dødelighet
Økt risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes
Det er ikke ordentlig dokumentert at det å gå ned i vekt reduserer risikoen for død om man har en BMI under 30, men det betyr ikke at overvekt ikke er et folkehelseproblem. I en studie fra april i år, som så på sammenhengen mellom BMI og livstidsrisiko for hjerte- og karsykdom, var risikoen økt ved både overvekt og fedme. Personer med overvekt levde like lenge som de normalvektige, men måtte da leve flere av sine år med hjerte- og karsykdom.
I en tidligere gjennomgang av 95 studier konkluderte forfatterne med at både overvekt og fedme var forbundet med risiko for koronar hjertesykdom sammenliknet med normalvekt.
Andre studier fra HUNT har funnet en høyere risiko for hjerteinfarkt og hjertesvikt ved BMI over 25 sammenliknet med normalvekt, men særlig blant personer med både overvekt og metabolske risikofaktorer. I en nyere studie fra denne populasjonen var BMI fra 25 til 29,9 også forbundet med mer enn 3 ganger økt risiko for diabetes sammenliknet med BMI under 25. Interessant nok hadde personer med både overvekt og et høyt fysisk aktivitetsnivå mer enn 4 ganger så høy risiko for diabetes.
Det stemmer altså ikke at det er bare fedme, men ikke overvekt, som øker risikoen for sykdom.
Overvektig, men sunn og frisk?
Mange vil likevel si at det er mulig å være overvektig og ha god helse. Det er det ingen tvil om. Det er heller ingen tvil om at man kan være normalvektig og usunn. Er det da slik at risikoen som er knyttet til overvekt kan nulles ut dersom man har normale risikofaktorer, eller lever sunt? Nyere studier tyder dessverre på at også såkalt «metabolsk friske»personer med overvekt og fedme fortsatt har forhøyet risiko for kroniske sykdommer på lang sikt.
En frisk risikoprofil blant personer med høy BMI ser ut til å være forbigående, det vil si at de fleste med overvekt eller fedme over tid utvikler metabolske risikofaktorer. Selv metabolsk sett «friske» personer med overvekt har dermed økt risiko for hjerte- og karsykdom. Én stor studie – av mer enn 3 millioner amerikanere – fant f.eks. en 50 % høyere risiko for koronar hjertesykdom, og nesten dobbelt så høy risiko for hjertesvikt, blant personer med «sunn» fedme sammenliknet med sunn normalvekt. Også «friske» overvektige hadde økt risiko.
Dobbelt så høy risiko for hjerteinfarkt
For å ta et ferskt eksempel, viser en ny studie av Renninger og medarbeidere fra Tromsø-undersøkelsen at selv fysisk aktive personer med overvekt hadde over 50 prosent høyere risiko for å få hjerteinfarkt enn de som var aktive og normalvektige. Sammenhengen mellom BMI og hjerteinfarkt var lineær, men ikke uventet sterkest ved fedme. Noe tilsvarende ble blant annet funnet i en svensk langtidsstudie om samspillet mellom BMI og fysisk aktivitet hos menn.
Andre nylig publisert studier har funnet det samme. I den store Nurses’ Health-studien hadde kvinner med såkalt «frisk» overvekt i løpet av 30 år 20 % høyere risiko for hjerte- og karsykdom sammenliknet med metabolsk friske normalvektige. Den europeiske EPIC-studien fant at metabolsk «friske» med overvekt og fedme hadde hhv. 26 og 28 prosent økt risiko for koronar hjertesykdom etter en gjennomsnittlig oppfølgingstid på 12 år.
Én forklaring kan som nevnt være at selv om en med overvekt eller fedme kan ha normale risikofaktorer på et gitt tidspunkt, kan han eller hun med tiden utvikle med høy sannsynlighet høyt blodtrykk, høyt blodsukker og lignende. En annen ny studie av middelaldrende menn og kvinner fant nemlig at personer med metabolsk “sunn” overvekt og fedme også hadde økt risiko for å utvikle metabolske risikofaktorer over tid enn normalvektige. Og selv metabolsk «friske» som gikk opp mer enn 10 prosent i vekt hadde økt risiko for å rammes av død, hjerte-karsykdom eller hjertesvikt.
Mest gunstig å ha en BMI under 25
At overvekt ikke er noe problem så lenge man holder seg under BMI på 30 er en påstand som ikke støttes av nye studier og kunnskapsoppsummeringer, som stort sett finner at det fortsatt er BMI under 25 som er mest gunstig med tanke på forebygging av kroniske sykdommer og tidlig død.
Ikke alle med litt for høy BMI må nødvendigvis slanke seg, men de eneste som kan «tjene» på å bagatellisere overvekt er helsepolitikerne som da kan la være å ta hardere grep for å forebygge overvekt i samfunnet.
PS: For eldre mennesker over 70 år, og enkelte pasientgrupper, er «normalvekt» definert som BMI fra 22-27.
