Foto: Creative Commons/Tony Alter

Fedmekirurgi virker, men er ingen enkel løsning

Mennesker som lider av sykelig overvekt har ofte store vanskeligheter med å gå ned i vekt på egenhånd. Dette handler ikke bare om viljestyrke eller latskap, men også om at det skjer mange fysiologiske endringer i en sterkt overvektig kropp.

Disse endringene kan være vanskelige å snu på egen hånd. Fedmekirurgi er en behandlingsmåte som kan hjelpe sykelig overvektige ned i vekt.

Hvorfor fedmekirurgi?

Fedmekirurgi, som også kalles bariatrisk kirurgi eller vektoperasjoner, er per i dag den behandlingsmetoden som har best langtidseffekt ved sykelig overvekt, noe som understøttes av en rekke studier.

Fedmekirurgi kan vurderes hos de som har en BMI over 40 eller over 35 med sekundære komplikasjoner relatert til fedmen (for eksempel diabetes type 2).

Fordi det er en risiko for komplikasjoner og død, bør fedmekirurgi kun brukes etter at andre behandlingsforsøk ikke har gitt tilfredsstillende resultater i forhold til vektnedgang.

Hva er fedmekirurgi?

Noen tror at fedmekirurgi er det samme som fettsuging, men dette er to helt forskjellige operasjoner. Ved fedmekirurgi suger man ikke ut fettet, men endrer på magesekk og/eller tarmer slik at det skal bli lettere å gå ned i vekt.

Fedmekirurgi kan deles i to grupper.

  1. Operasjoner som gir mindre plass til mat i magen (gastric banding eller gastric sleeve)
  2. Operasjoner som gir mindre plass til mat i magen og i tillegg fører til et nedsatt opptak av næring fra tarmen (gastric bypass)

Gastric banding

For noen tiår siden ble mange slankeoperasjoner gjort ved såkalt ”gastric banding”. Ved en slik operasjon legges det et bånd rundt magesekken, slik at det kun er en liten del av magesekken som kan ta imot mat og drikke. Dette gjør at den opererte får mindre plass til mat, føler seg fortere mett, og spiser mindre.

I dag brukes gastric banding relativt sjeldent fordi det etter hvert viste seg at mange fikk problemer med båndene rundt magesekken. Et vanlig problem var at båndene skled slik at magesekken igjen viet seg ut, noe som førte til et større matinntak og påfølgende vektoppgang.

Gastric sleeve

gastricsleeve-victoriabariatricsurgery.comGastric sleeve er en operasjon der store deler av magesekken fjernes. Dette gjøres ved hjelp av kikkhullskirurgi, der det blir laget fem til syv små hull i magen som det opereres gjennom. Det stiftes en slags søm oppover langs magesekken, slik at det bare blir en smal del igjen. Resten av magesekken fjernes, og er dermed borte for alltid.

Etter en gastric sleeve blir magesekken betydelig mindre enn før, noe som hjelper den opererte til å spise mindre mengder, og å gå ned i vekt. Den maten som spises vil bli tatt opp fra kroppen akkurat som før, fordi man ikke rører tarmene i denne typen fedmekirurgi.

Gastric bypass

I dag brukes gastrisk bypass (GBP) på over 80 % av de som gjennomgår fedmekirurgi. Ved denne operasjonen kombineres reduksjon av magesekken med delvis utkobling av tynntarmen.

gastricbypass-dubaisurgery.orgVed GBP, som oftest gjøres ved hjelp av kikkhullskirurgi, lages det en liten øvre del av magesekken. Den resterende (største) delen av magesekken blir liggende i kroppen, men blir nå en blindsekk som ikke er i bruk. Tynntarmen kuttes av cirka 60 cm fra magesekken. Den nedre delen av tynntarmen skjøtes så mot øvre del av magesekken for å lage en ny kanal for maten, mens øvre del av tynntarmen deretter skjøtes til denne tarmkanalen lenger nede.

Dette fører til at den opererte får en svært liten magesekk, og en kortere tynntarm. Resultatet blir at man har mindre plass til mat i magen, samtidig som opptaket av næringsstoffer fra tarmen blir redusert fordi maten ”kjører forbi”, eller bypasser, deler av tynntarmen.

Fedmekirurgi – den enkle utveien?

Kirurgi er aldri uten risiko, og fedmekirurgi kan medføre komplikasjoner som har sterk innvirkning på den operertes generelle, fysiologiske og psykososiale helsetilstand.

Noen av de potensielle komplikasjonene ved fedmekirurgi er alvorlige, og kan være livstruende. Svært overvektige mennesker er i utgangspunktet en utfordring når det gjelder alle typer av kirurgi, og mange regnes som risikopasienter.

Store longitudinelle studier viser at dødeligheten for alle typer av fedmekirurgi ligger rundt 0,3-0,5 %, mens andelen alvorlige komplikasjoner er på 4,1 %. I tillegg vil 15-20 % få mindre alvorlige komplikasjoner.

Å si at fedmekirurgi er den enkle løsningen på overvektsproblemer ville dermed være en sterk overdrivelse. Fedmekirurgi er ofte en siste utvei etter gjentatte mislykkete slankeforsøk.

Kilder:
Adams, T.D., Gress R.E., Smith, S.C., Halverson, R.C., Simper, S.C., Rosamond, W.D., et al. (2007). Long-term mortality after gastric bypass surgery. New England Journal of Medicine, 357, 753-761.
Alverdy, J.C., Prachand, V., Flanagan, B., Thistlethwaite, W.A., Siegler, M., Garfinkel, M. et al. (2009). Bariatric surgery: a history of empiricism, a future in science. Journal of Gastrointestinal Surgery, 13, 465-477.
Aasheim, T.E., Mala, T., Søvik, T.T, Kristinsson, J. & Bøhmer, T. (2007). Kirurgisk behandling av sykelig fedme. Tidsskrift for norsk Lægeforening, 127, 38-42.
Buchwald, H., Avidor, Y., Braunwald, E., Jensen, M.D, Poires, W., Farbach, K. et al. (2004). Bariatric surgery: a systematic review and meta-analysis. Journal of the American Medical Association, 292, 1724-1737.
Hjelmesæth, J. (2007). Livsstilsbehandling av sykelig fedme. Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 18, 2410-2412.
Nilsen, E., Wisløff, T. & Søreide, O. (2003). Kirurgisk behandling av ekstrem/sykelig fedme. Oslo: SINTEF Unimed.
O'Neil, P.M. & Brown, J.D. (2005). Weighing the evidence: Benefits of regular weight monitoring for weight control. Journal of Nutrition Education and Behavior, 37, 319-322.
O’Rourke, R.W., Andrus, J., Diggs, B.S., Scholz, M., McConnell, D.B. & Deveney, C.W. (2006). Perioperative morbidity associated with bariatric surgery - an academic center experience. Archives of Surgery, 141, 262-268.
Pajecki, D., Dalcanalle, L., Souza de Oliviera C.P., Zilberstein, B., Halpern, A. et al. (2007). Follow-up of Roux-en-Y gastric bypass patients at 5 or more years postoperatively. Obesity Surgery, 1, 601-607.
Rössner, S., Hammarstrand, M., Hemmingsson, E., Neovius, M. & Johansson K. (2008). Long-term weight loss and weight-loss maintenance strategies. Obesity Reviews, 9, 624-630.
Sjöström, L. (2008). Bariatric surgery and reduction in morbidity and mortality: experiences from the SOS study. International Journal of Obesity, 32, 93-97.
Sjöström, L., Lindroos, A-K., Peltonen, M., Torgerson, J., Bouchard, C., Carlsson, B. et al., (2004). Lifestyle, diabetes, and cardiovascular risk factors 10 years after bariatric surgery. New England Journal of Medicine, 351, 2683-2693.
Volvat (2010). Spørsmål og svar om overvektskirurgi. Hentet 7.6.2010, fra: http://www.volvat.no/en/Bergen/Medisinsketjenester/2994/Overvektskirurgi3/Sporsmal—svar
Figurer:
Figuren med bildet av gastric sleeve er hentet fra: http://www.victoriabariatricsurgery.com/the-surgeries/vertical-gastric-sleeve/ 15.6.2011
Figuren med bildet av gastric bypass er fra: Wass, D. & Badiuddin, F.M. (2007). Roux-en-Y gastric bypass surgery. Hentet fra http://www.dubaisurgery.org/images/Roux-en-y-gastric-bypass.jpg, 15.6.2011.
Figurer:
Figuren med bildet av gastric sleeve er hentet fra: http://www.victoriabariatricsurgery.com/the-surgeries/vertical-gastric-sleeve/ 15.6.2011
Figuren med bildet av gastric bypass er fra: Wass, D. & Badiuddin, F.M. (2007). Roux-en-Y gastric bypass surgery. Hentet fra http://www.dubaisurgery.org/images/Roux-en-y-gastric-bypass.jpg, 15.6.2011.