Høyt blodtrykk, overvektig, og stor mage? Antakelig har du metabolsk syndrom.
Metabolsk syndrom er ingen sykdom, men flere forstyrrelser/forandringer i kroppen som øker risikoen for hjerte- karsykdom, diabetes type 2 og visse former for kreft.
Forstyrrelser som høyt blodtrykk, høyt insulinnivå/insulinresistens, overvekt med bukfedme og dyslipidemi (misforhold mellom serumnivåene av total og HDL-kolesterol og triglyserider) er faktorer som virker sammen. Fettlever og høye urinsyrenivåer er også vanlige faktorer.
Hver av disse forstyrrelsene er i seg selv en risikofaktor for andre sykdommer, og har du flere av disse forstyrrelsene samtidig slik som ved metabolsk syndrom vil risikoen for å bli syk øke betydelig.
Det positive med det metabolske syndrom, er at det er mulig å redusere risikoen for sykdom ved å endre livsstil; spise sunt og trene nok.
Typiske symptomer
Metabolsk syndrom er en tilstand som ikke alltid gir symptomer, men de ulike forstyrrelsene, som for eksempel høyt blodtrykk, overvekt eller diabetes i en tidlig fase kan føre til symptomer som tretthet, anstrengelsesutløst ubehag, eller smerter i brystet.
Overvekt/sentral fedme kan også gi snorking, tretthet, søvnproblemer og nedsatt livskvalitet.
Det er aldri for sent å snu
Mangel på fysisk aktivitet kombinert med for høyt energiinntak, dårlige matvaner, stress og andre psykososiale forhold er noen av de viktigste årsakene til at flere og flere får metabolsk syndrom.
Arv spiller også en sentral rolle i utviklingen av det metabolske syndrom, men det kan vi ikke gjøre så mye med. Vi har de genene vi har. Det viktigste er å fokusere på hvordan du kan forebygge at denne tilstanden oppstår, og ikke minst hva kan du gjøre hvis du allerede er overvektig, har høyt blodtrykk eller andre forstyrrelser som inngår i det metabolske syndrom. Det er aldri for sent og snu, og det skal heller ikke mange endringer til for at det skal utgjøre mye, i positiv retning, for helsen din.
3 tips for å hindre/redusere utviklingen av metabolsk syndrom
Øk aktivitetsnivået! Reduser antall stillesittende timer foran tv og data. Fysisk aktivitet vil ikke bare gi deg bedre kondisjon, men det vil også gi deg bedre helse, og en sunnere helseprofil. Det er ikke mye som skal til. En daglig spasertur i rask gange mellom 30-60 minutter hver dag er nok, men du skal kjenne at du jobber og at du må puste litt. Kjenner du at du orker mer, vil trening eller en annen form for mosjon 2-3 ganger i uken gi deg ytterligere helseeffekt.
Gjør en kostholdsendring. Tenk Grovkarbo, fargerikt og magert. Det vil si; velg fortrinnsvis fullkorsvarianter av pasta, spagetti og ris. Spis mye frukt og grønt, og velg magre melk- og meieriprodukter, samt magre kjøtt-, og kjøttprodukter. Et sunt og balansert kosthold med et godt måltidsmønster vil gi deg god helse, og mer energi- og overskudd i hverdagen.
Sørg for god og tilstrekkelig med søvn. 7-9 timer er å foretrekke.
