Foto: Thinkstock

Hvor mye veier egentlig skjelettet?

"Jeg veier litt mer fordi jeg har så tung benbygning jeg" - Hørt eller kanskje sagt dette selv?

Skjelettet består av over 200 knokler, og har en rekke viktige oppgaver i kroppen. Uten skjelettet kunne vi ikke ha stått oppreist eller beveget oss.

Uten skjelettet hadde vi heller ikke hatt noen blodcelleproduksjon eller lager for viktige mineraler som kalsium og fosfat. Skjelettet er også en beskyttelse for indre organer som hjernen, hjertet og lungene. Skjelettet er med andre ord livsviktig!

Men er det slik at noen mennesker har mye tyngre skjelett enn andre, slik at de kan skylde på dette hvis vekten viser litt mer enn de ønsker?

Skjelettet utgjør 20 % av kroppsvekten

Skjelettet vårt er en utrolig spennende struktur som består av blant annet tre ulike typer benceller, Osteoblaster, Osteocytter og Osteoklaster. Disse cellene produserer, vedlikeholder, og bryter ned benvevet i alle de ulike knoklene.

Benvev utgjør ca 70 % av skjelettet og består i hovedsak av kalsiumfostfat (hydroxyapatite). I tillegg til benvev består skjelettet også av kollagenfibre, blodårer, bindevev, benmarg med fett og blodceller, nerver og senefester. Skjelettet hos voksne består av ca 25% vann.

Skjelettet utgjør omtrent 20 % av kroppsvekten til et voksent menneske. Dette er da medregnet alle komponentene som er nevnt ovenfor.

Skjelettets tørrvekt, altså uten fett, vann og så videre, utgjør ca 6-7% av kroppsvekten hos voksne. Dette varierer lite fra person til person.

En tung person har tyngre benbygning enn en lett person

Om skjelettet med alle bestanddeler utgjør 20 % av kroppsvekten vår vil en person på 50 kg ha et skjelett som veier 10 kg, og hos en person på 100 kg vil skjelettet da veie 20 kg.

Med tanke på at 25 % av dette er vann, og at skjelettets tørrvekt utgjør 6-7% av kroppsvekten hos voksne, forstår vi hvor mye av de utregnede kiloene over som ikke er selve skjelettet.

Veier du 50 kg vil da 3-3,5 kg av kroppsvekten din bestå av kun benvev.

Veier du 100 kg vil da 6-7 kg av kroppsvekten din bestå av kun benvev.

Små forskjeller fra person til person

Slingringsmonnet på skjelettets vekt er altså ikke svært stort. Noe forskjeller finnes mellom kjønnene, og mellom ulike menneskeraser.

Vi må også ta med i betraktningen at benvev brytes ned i raskere takt enn det bygges opp når vi blir eldre, noe som vil si at skjelettet veier mindre hos eldre personer enn hos yngre.

Skjelettet brytes også ned ved situasjoner der kroppen belastes for mye, og gjerne ved en dårlig ernæringsstatus, som for eksempel ved spiseforstyrrelser og overtrening.

Både alder, spiseforstyrrelser og overtrening kan føre til ulike grader av benskjørhet.

Blir skjelettet tyngre om vi legger på oss?

Fordi skjelettets vekt alltid regnes ut fra kroppsmassen vil vekten på skjelettet vårt variere med noen kilo hos personer med ulik kroppsvekt.

Men hva med personer som går opp i vekt?

Skjelettet er under stadig endring, og benvevet påvirkes av både hormoner og ytre stimuli. Belastning som styrketrening og annen aktivitet kan øke bentettheten i knoklene våre, men dette vil nok ikke kunne måles i kilo på skjelettets vekt.

I det store og det hele, så er det altså ikke slik at en som veier mye kan ”skylde på” en tung benbygning.

Artikkelen er hentet fra Kunnskapsriktrening.com

Kilder:
  • American Society for Bone and Mineral Research ASBMR Bone Curriculum. 2004.http://depts.washington.edu/bonebio/ASBMRed/ASBMRed.html. [Online].
  • Three Structural Roles for Water in Bone Observed by Solid-State NMR. Erin E. Wilson,* Ayorinde Awonusi,? Michael D. Morris,* David H. Kohn,?§ Mary M. J.
  • Tecklenburg,? and Larry W. Beck* Biophys J. 2006 May 15; 90(10): 3722?3731. Published online 2006 Feb 24.
  • Trotter M, and Hixon BB (1974) Sequential changes in weight, density, and percentage ash weight of human skeletons from an early fetal period through old age. Anatomical Record 179:1-18.
  • Human Body Composition, Volum 918 2nd edt 2005. Steven Heymsfield.
  • Menneskekroppen, fysiologi og anatomi. Bjålie, Haug og Sand. Universitetsforlaget 1998.
  • Anatomisk atlas. Sobotta 2009.