Påstanden om at en vektreduksjon må gå langsomt kan være en myte.
Dagbladet hadde nylig (17. november) et stort oppslag om vektnedgang, hvor professor Jøran Hjelmesæth, som leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, uttalte:
– Det er en myte at man må gå langsomt ned i vekt. De som går mest ned de første 2-3 månedene er ofte de som klarer seg best på sikt.
For mange virker det kanskje som et kontroversielt utsagn, men det samme påsto jeg her i 2014.
Motiverende med rask vektnedgang
Mange har nok fryktet at et raskt vekttap øker sjansen for å gå raskt opp igjen, siden det vanligvis tar tid å bygge gode vaner. Rask vektnedgang reduserer ikke risikoen for å gå opp i vekt igjen, men det ser ut til å føre til at det totale vekttapet over tid blir større.
Fordelene ved et langsomt vekttap ble også utpekt som «en myte» av flere eksperter i New England Journal of Medicine i 2013. En annen oppfatning de mente var en myte, er at en bør sette seg realistiske mål når man skal ned i vekt.
Personer som ønsker å gå ned i vekt blir ofte anbefalt å sette seg «realistiske mål» før de setter i gang, for eksempel et mål om å gå ned 5-10 prosent i vekt. En slik beskjeden vektnedgang er knyttet til helsefordeler, men de fleste overvektige ønsker å gå ned mer. Mange antar at det å derimot sette seg for håpefulle mål virker demotiverende dersom man ikke lykkes.
Jeg skrev litt om hvorfor dette kan være en myte her på BraMat.no i 2013.
Det å ha mer ambisiøse målsetninger kan jo også tenkes å vekke optimisme og styrke motivasjonen. Kanskje er det til og med bedre å ha litt «urealistisk optimisme»? Én amerikansk studie fant for eksempel at kvinner som slanket seg, og som hadde mer urealistiske mål, gikk ned mer i vekt på to år.
Større og flere mål predikerer vektnedgang
Det samme viser en ny, stor undersøkelse av medlemmer av en vektklubb i Storbritannia som ble oppfordret til å sette seg personlige vektmål. Mer enn 24 000 medlemmer med en kroppsmasseindeks på 30 eller mer ble fulgt i 12 måneder. Av disse satte flesteparten (68 prosent) seg et mål før de begynte.
De som hadde satt seg et mål oppnådde større prosentvist vekttap etter 12 måneder: ca. 14 prosent, mot 10 prosent blant de som ikke hadde et mål.De som satte seg et mål hadde en 10-doblet sjanse for å gå ned minst 10 prosent av vekta, som ofte er anbefalt, og jo flere mål de satte seg underveis jo større var vekttapet.
Stikk i strid med tanken om at beskjedne, realistiske mål er «best», gikk de som satte seg høyest mål også mest ned i vekt – de gikk i gjennomsnitt ned 19 prosent på 12 måneder. De brukte også lenger tid på å nå målet sitt.
En rekke faktorer ble undersøkt, men størrelsen på det første målet og antall delmål viste seg å være mest knyttet til graden av vektnedgang.
Studien samsvarer altså med flere undersøkelser som avkrefter at realistiske mål er bedre for å gå ned i vekt eller for å holde vekta, slik en metaanalyse viste i 2013. Som forfatterne av den nye studien konkluderer:
This contradicts current national guidance and it is proposed that the current approach to set ‘realistic’ weight-loss targets is indeed a myth and should be questioned and reviewed.