Ernæringsfysiologer kommenterer kostråd fra Tunsberg medisinske skole.
Med helse- og omsorgsdepartementet i spissen, har 8 departementer sammen nylig lansert Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017-2021 som skal bidra til et sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle! Handlingsplanen tar også for seg hvordan et bærekraftig kosthold går hånd i hånd med et kosthold som er bra for helsa. Kort oppsummert er rådene: litt mer frukt og grønt, litt mer fisk, litt mer grove kornprodukter, og litt mindre rødt kjøtt.
De aller fleste med en viss kunnskap om kosthold og helse, vil være enig i disse rådene. Likevel var Tunsberg medisinske skole raskt ute med kalle rådene for unyttige, og kom samtidig med egne kostråd som de påstår er mye bedre og vil gi bedre helse enn de offisielle kostrådene.
Ettersom flere av Tunsberg kostråd mangler faglig dokumentasjon og ser ut til å være mer forankret i ideologi, mens resten av rådene egentlig ikke er så forskjellige fra de rådene vi får fra helsedirektoratet, har vi lyst til å kommentere hver av de 11 kostrådene fra Tunsberg:
Råd 1: "Spis ekte mat. Det vil si mat som du skjønner hva er og uten mange tilsetningsstoffer".
Vår kommentar: Begreper som ”ekte mat” ,”naturlig mat”, ”ren mat” og ”supermat” klinger bra og blir ofte brukt for å få en matvare eller en type kosthold til å fremstå som ekstra bra. Men disse begrepene brukes om utallige matvarer og kosthold. At noen kaller den maten de ønsker å anbefale for naturlig, ren eller ekte er altså ikke ensbetydende med at den er sunn.
For at maten skal være ”ekte” må den i følge Tunsberg ikke inneholde for mange tilsetningsstoffer. At tilsetningsstoffer er farlig er en myte mer enn en sannhet. Ingen mat er ren. Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på stoffer som blir tilsatt maten blant annet for å forlenge holdbarheten, gi en bestemt konsistens eller et mer tiltalende utseende. Mange tror at tilsetningsstoffer er noe unaturlig, men sannheten er at selv om vi produserer tilsetningsstoffer i kjemiske fabrikker, så lages det varianter av de samme stoffene i naturen.
En matvare som inneholder tilsetningsstoffer, kan dermed være like "naturlig" som mat uten tilsetningsstoffer, og i mange tilfeller mye tryggere å spise. Grunnen til dette, er at matvarer som er tilsatt konserveringsmidler, som jo også er tilsetningsstoffer, har lengre holdbarhet og mindre risiko for å være forurenset av naturlige gifter.
Råd 2: "Spis mer økologisk og biodynamisk mat".
Vår kommentar: Økologisk mat har på lik linje med det teknologiske landbruket har samme målsetning: Å produsere sunn og trygg mat! Vi skal være stolte av norske bønder som klarer dette. Men det ikke nok holdepunkter for å si at økologisk mat gir bedre helse. Det er større helsegevinst i å heller fokusere på gode matvaregrupper som helhet, enn produksjonsmetoden. Vi stiller også spørsmål til grunnlaget for å råde folk til å spise biodynamisk mat. Denne dyrkningsmetoden baserer seg på en antroposofisk filosofi, der man høster og sår etter månefaser og planetenes posisjoner.. Det finnes ingen dokumentasjon for at dette har betydning for næringsinnhold eller har positive helseffekter.
Råd 3: "Spis mer kjøtt og innmat fra gressfôra/beitende dyr og vilt".
Vår kommentar: Dette kostrådet er i strid med myndighetens råd om å spise mindre kjøtt. Et visst inntak av kjøtt er bra fordi det gir oss næringsstoffer som kan være vanskelig å få fra andre matvarer som vitamin B12 og biotilgjengelig jern. På den annen side vil et høyt inntak av kjøtt, særlig bearbeidet, øke risikoen for kreft og andre livsstilsykdommer. Et høyt kjøttinntak er heller ikke bra med tanke på bærekraft. Innmat er både vitamin- og mineralrik, men et overdrevent inntak av innmat, særlig lever, kan føre til et for høyt inntak av vitamin A, tungmetallet kadmium og miljøgiftene dioksiner og PCB (polyklorerte bifenyler). Vi bør altså ikke rådes til å spise mer kjøtt og innmat enn vi allerede gjør.
Norge har kort beitesesong, og kun 30% av foret består av beite. I tillegg er foret til norske kyr basert på innhøstet grovfor, og kraftfor – som er en god kilde til proteiner og tilfører melken jod. Mye av matkornet er av for dårlig kvalitet til at det kan brukes til menneskemat, og dette blir i stedet til kraftfor. I tillegg til at dette er en bedre ressursutnyttelse, øker proteinermelkeytelsen per ku.
Tunsberg oppfordrer til å spise mer kjøtt fra gressfora dyr. Dette ser ut til å være begrunnet med at korn brukt som dyrefor medfører en noe lavere omega 3:6 ratio. Men andre matvaregrupper som fisk utgjør en mye bedre kilde til omega-3. Derfor er det mer fordelaktig å heller øke inntaket av omega-3 rike matvarer enn å øke inntaket av kjøtt fra beitende dyr.
Råd 4: "Kraft bør du lage og spise ofte".
Vår kommentar: Det hevdes at kraft gir bedre hud, hår, mindre rynker og et bedret immunforsvar og æren tilskrives ofte til gelatin som er rik på kollagen. I teorien høres det ikke så dumt ut at beinbuljong full av kollagen vil være bra for både hud og helse, fordi kollagen er et protein som vi blant annet finner i hud, brusk og andre steder i kroppen.
Problemet er bare at selv om kraft er rik på kollagen, så vil dette kollagenet brytes ned til frie aminosyrer i tarmen vår. Da er det ikke lenger like logisk at kraft skal være bedre for helsen enn andre kilder til protein. Per dags dato er det heller ikke godt dokumentert at kraft er bra for helsa, derfor stiller vi spørsmål ved at det å spise kraft ofte inngår i Tunsberg kostråd for bedre helse.
Råd 5: "Velg heller villfisk enn oppdrett (bortsett fra de som har fått naturlig fôr)".
Vår kommentar: All mat fra dyre- og planteriket inneholder noe miljøgifter. Det går altså ikke an å spise seg fri fra miljøgifter, eller å ekskludere disse. De siste årene har det blitt mindre av de marine omega-3 fettsyrene i foret til oppdrettslaks:70 % av foret til oppdrettsfisk er nå plantebasert. Selv om andelen omega-3 har gått ned i oppdretslaksen, inneholder en filet oppdrettslaks likevel mer omega-3 enn en filet villaks, fordi oppdrettslaksen totalt sett er fetere. Oppdrettsfisk har også som en konsekvens av mer plantebasert for også et lavere innhold av miljøgifter.
Å råde folk til å velge villfisk fremfor oppdrettfisk kan føre til at flere blir usikre på om fisk er sunt eller ikke. Konsekvensen av dette rådet kan dermed bli at vi spiser mer kjøtt og mindre fisk enn vi allerede gjør, noe som verken er bra for helsa eller miljøet.
Råd 6: "Unngå raffinerte matvarer, spesielt sukker og hvetemel".
Vår kommentar: De nasjonale kostrådene råder oss også til å begrense inntaket av tilsatt sukker og bytte ut siktet hvetemel med grovere mel. Men forskjellen er at det i de nasjonale kostrådene oppfordres til å BEGRENSE, ikke UNNGÅ. Når Tunsberg oppfordrer folk til å unngå sukker og hvetemel, kan dette skape unødvendig frykt for matvarer og ingredienser som i utgangspunktet er greit å spise så lenge vi ikke spiser for mye av det.
Råd 7: "Dersom du kan spise brød, bruk urkorn som er fermentert (surdeig)".
Vår kommentar: Det har blitt hevdet at urkorn som spelt, emmer og enkorn har et høyere innhold av næringsstoffer enn nyere korntyper. Spelt har i noen tilfeller en litt høyere innhold av en enkelte næringsstoffer og i andre tilfeller litt lavere av andre næringsstoffer. Det som er spennende, er at noe forskning kan tyde på at både surdeigsbrød og speltmel kan være lettere fordøyelig for de som har problemer med fordøyelsen. Tunsberg har altså rett i at det for noen kan være lurt å velge surdeigsbrød laget av spelt fremfor andre typer brød, men det er ikke det samme som at vi alle bør rådes til dette. For den generelle befolkningen er det viktigere å fokusere på at brød og andre kornvarer bør inneholde en bra mengde med fiber og fullkorn enn at det er fermentert og laget av urkorn.
Råd 8: "Spis mer grønnsaker, gjerne fermenterte. Spis mindre frukt, bruk eventuelt litt bær".
Vår kommentar: Dette rådet er ikke helt ulikt nasjonale kostråd om å spise grønt til hvert måltid og aktivt variere mellom fargene på grønnsakene. I kostrådene anbefales vi også å spise frukt, bær og grønnsaker. Frukt, bær og grønnsaker er gode kilder til fiber, næringsstoffer og plantestoffer som antioksidanter. Det er ønskelig at inntaket av både frukt, bær og grønnsaker skal opp, ikke ned!
Forskning viser tydelig at jo høyere inntak av frukt og grønt vi har, desto lavere risiko har vi for blant annet kreft. Tunsbergs råd om at grønnsaker gjerne kan være fermenterte er vel og bra fordi fermentert mat kan tilføre tarmen gunstige melkesyrebakterier, men også her er dette rådet viktigere for de som har problemer med fordøyelsen enn andre.
Råd 9: "Bruk havsalt/himalayasalt og unngå raffinert salt".
Vår kommentar: De aller fleste av oss får i seg for mye salt, noe som blant annet øker risikoen for høyt blodtrykk og hjerte- karsykdom. Helsemyndigehetene anbefaler derfor at vi reduserer inntaket av salt. Når Tunsberg vier et helt kostråd til å bruke havsalt eller himalayasalt, kan det virke som om dette saltet nærmest er sunt og i hvert fall sunnere enn annet salt. Bakgrunnen for rådet kan være at himalayasalt kan inneholde mer mineraler enn annet salt, men forskjellen er mikroskopisk. Himalayasalt er med andre ord akkurat like sunt som annet salt, forskjellen er bare at det er mye dyrere!
Salt er fortsatt salt (NaCI), det hevdes ofte at himalayasalt er gode kilder til mineraler. Men mengdene er mikroskopiske; eksempel inneholder 1 gram himalayasalt 0,00016 magnesium. Dette er altfor lite til å ha noen ernæringsmessig betydning.
Råd 10: "Bruk smør, ghee, kokosolje og olivenolje. Unngå plantemargariner og andre vegetabilske oljer".
Vår kommentar: Det hevdes ofte at fordi margarin er «unaturlig» og «industrielt» fremstilt er det derfor ikke bra. Men dette er et dårlig argument for hva som defineres som sunt eller usunt. Tidligere ble margarin fremstilt på en slik måte at det ble dannet transfett, men det er ikke lenger transfett i margarin.
Selv om nyere viten har vist at alt mettet fett ikke er like skadelig for helsen som vi tidligere har trodd, betyr det ikke det samme som at et økt inntak av smør og kokosolje er helsebringende.Det er nemlig godt dokumentert at et utskifte av mettede fettsyrer på bekostning av flerumettede fettsyrer senker risikoen for hjertekarsykdommer.
Det blir antatt at et høyt inntak av omega-6 gir ugunstige betennelser i kroppen. Selv om dette er vist i dyremodeller, viser studier på mennesker at omega-6 kommer ut like " antiinflammatorisk" som omega-3.
Råd 11: "Bruk lang tid og mye kjærlighet når du lager mat, og kos deg når du spiser!"
Vår kommentar: Mat og måltider er en viktig del av det sosiale fellesskapet. Det er fint å kose seg med maten og bruke god tid rundt bordet. Det kan også føles bra å bruke lang tid på matlagingen innimellom. Men for mange av oss er hverdagen dessverre ikke slik at vi rekker å bruke lang tid både på matlaging og spising til hvert måltid. Da kan det være greit å vite at det er fullt mulig å spise sunt, godt og variert uten at det behøver å ta så mye tid.
