Trening gir bedre konsentrasjon, mindre depresjon og redusert utvikling av demens.
Vi har lenge visst at fysisk aktivitet er gunstig for helsa. I de senere år har vi også blitt mer oppmerksomme på at fysisk aktivitet og regelmessig trening er gunstig for hjernen og kognitive funksjoner. Men hvor virkningsfullt er fysisk aktivitet på hjernen, og hva er mekanismene bak dette?
Det er først de senere årene at forskere er blitt klar over hvor viktig regelmessig fysisk aktivitet er for hjernens funksjon. Dette inkluderer ikke bare effekter på psykologiske variabler som velvære, livskvalitet, selvfølelse, selvbilde og mestringstro, men også på kognitiv funksjon. Trening virker dessuten forebyggende på aldersrelatert reduksjon i hukommelse og risiko for hjerneslag.
Trening gjør deg glad
Umiddelbare effekter av fysisk aktivitet er at blodstrøm, aktivitet og energiomsetning i de områdene av hjernen som styrer motorikk øker, og det skjer en økt utskillelse av signalstoffene dopamin, serotonin, noradrenalin og glutamat. Dette er signalstoffer som er involvert i regulering av motivasjon/belønning, stress og humør. Andre mer umiddelbare effekter er bedring av motoriske ferdigheter som balanse, koordinasjon og reaksjonsevne, dette er positive effekter for fysisk funksjonsevne.
Endringer i hjernen
Det er funnet strukturelle endringer i hjernen etter en treningsperiode, og i dyrestudier er det påvist at fysisk aktivitet blant annet påvirker hippocampus. Hippocampus er en struktur som har betydning for hukommelse og romlig orientering, og spesielt studier på eldre har påvist denne effekten. Hos barn og unge er det funnet en positiv korrelasjon mellom fysisk aktivitetsnivå og kognitiv prestasjon, dvs jo mer fysisk aktive barna var desto bedre presterte de på eksempelvis verbale og matematiske tester.
Trening og psykiske lidelser
Det er etter hvert godt dokumentert at fysisk aktivitet er effektivt i forebygging og behandling av enkelte psykiske lidelser. Blant annet er det flere gode studier som viser like god effekt av fysisk aktivitet som medikamentell behandling og kognitiv terapi i behandling av mild til moderat depresjon.
For personer med angstlidelser, spesielt panikkangst, er det også god dokumentasjon for at både utholdenhetstrening og styrketrening er et positivt element i behandling. Jørn Heggelund og medarbeidere ved NTNU i Trondheim har gjennomført en studie med bruk av utholdenhetstrening for pasienter med schizofreni, hvor de fant en effekt på fysisk form og livskvalitet men ikke på reduksjon av symptomer. Dette indikerer at selv om fysisk aktivitet ikke nødvendigvis bidrar til reduksjon av sykdomssymptomene, så gjør det at pasientene kan leve bedre med sin lidelse.
Trening og demens
Demens er en samlebetegnelse på flere tilstander hvor hjernen er skadet, hvor symptomene er blant annet reduserte kognitive funksjoner og evne til å gjennomføre daglige aktiviteter. Det er flere studier som har funnet en redusert risiko for utvikling av demens hos personer som er fysisk aktive. Som behandling for personer som allerede er rammet av demens, har studier vist at tilrettelagt fysisk aktivitet påvirker kognitive funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet og kommunikasjon.
Mekanismer for fysisk aktivitet, kognitiv funksjon og psykisk helse
Mekanismene for effekten av fysisk aktivitet på kognitiv funksjon og psykisk helse inkluderer spesielt nevrobiologiske og psykologiske hypoteser. De nevrobiologiske hypotesene inkluderer nydannelse av nerveceller, nydannelse av synapser, økt blodstrøm til de delene av hjernen som har betydning for motorisk funksjon, og økt utskillelse av signalstoffer som har betydning for stressreaksjon og hjernens belønningssystem (eksempelvis serotonin og dopamin).
De psykologiske virkningsmekanismene inkluderer blant annet distraksjon, det vil si at den fysiske aktiviteten flytter oppmerksomheten vekk fra sykdommen. Pasienter som får behandling for alvorlige psykiske lidelser har uttalt at deltakelse i fysisk aktivitet under behandlingsperioden gir dem et viktig pusterom fra tung terapi, og at det blir en arena hvor de kan glemme seg selv og sine problemer for en liten stund. I tillegg antar man at fysisk aktivitet kan bidra til en kognitiv restrukturering, ved at kroppslige signaler på fysisk aktivitet (blant annet økt svette, tyngre pust og raskere puls) tolkes som normale reaksjoner og ikke misoppfattes som et angstanfall.
Oppsummering
Det er etter hvert god dokumentasjon på kognitive og nevrobiologiske effekter av regelmessig fysisk aktivitet. Dette er også studier som tyder på at det er en enda større effekt av fysisk aktivitet på hjernen sammenlignet med hjertet. Dose-respons og type aktivitet er mer uklart, men trolig gjelder det samme for hjernetrimmen som for hjertetrimmen: alt er bedre enn ingenting. God treningsøkt!
Kilder
- Bahr, R. (2009). Aktivitetsh†ndboken: fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet.
- Blumenthal, J. A., Babyak, M. A., Doraiswamy, P. M., Watkins, L., Hoffman, B. M., Barbour, K. A., . . . Sherwood, A. (2007). Exercise and pharmacotherapy in the treatment of major depressive disorder. Psychosom Med, 69(7), 587-596.
- Eggermont, L., Swaab, D., Luiten, P., & Scherder, E. (2006). Exercise, cognition and Alzheimer's disease: more is not necessarily better. Neurosci Biobehav Rev, 30(4), 562-575. doi: S0149-7634(05)00150-8 [pii] 10.1016/j.neubiorev.2005.10.004
- Heggelund, J., Nilsberg, G. E., Hoff, J., Morken, G., & Helgerud, J. (2011). Effects of high aerobic intensity training in patients with schizophrenia: a controlled trial. Nord J Psychiatry, 65(4), 269-275. doi: 10.3109/08039488.2011.560278
- Heyn, P., Abreu, B. C., & Ottenbacher, K. J. (2004). The effects of exercise training on elderly persons with cognitive impairment and dementia: a meta-analysis. Arch Phys Med Rehabil, 85(10), 1694-1704. doi: S0003999304003971 [pii]
- Hillman, C. H., Erickson, K. I., & Kramer, A. F. (2008). Be smart, exercise your heart: exercise effects on brain and cognition. Nat Rev Neurosci, 9(1), 58-65. doi: nrn2298 [pii] 10.1038/nrn2298
- Larson, E. B., Wang, L., Bowen, J. D., McCormick, W. C., Teri, L., Crane, P., & Kukull, W. (2006). Exercise is associated with reduced risk for incident dementia among persons 65 years of age and older. Ann Intern Med, 144(2), 73-81. doi: 144/2/73 [pii]
- Laurin, D., Verreault, R., Lindsay, J., MacPherson, K., & Rockwood, K. (2001). Physical activity and risk of cognitive impairment and dementia in elderly persons. Arch Neurol, 58(3), 498-504. doi: noc00302 [pii]
- Martinsen, E. W. (2000). [Physical activity for mental health]. Tidsskr.Nor Laegeforen., 120(25), 3054-3056.
- van Praag, H. (2009). Exercise and the brain: something to chew on. Trends Neurosci, 32(5), 283-290. doi: S0166-2236(09)00056-3 [pii] 10.1016/j.tins.2008.12.007
