Fysisk aktivitet beskytter ikke mot vektøkning, men motvirker negative effekter av overspising.
"Holiday weight gain" er et begrep for vektøkningen i perioden mellom Thanksgiving og nyttår i USA.
Vektoppgang i helger og ferier
Dette er en periode hvor mye kaloririk festmat er tilgjengelig, og aktivitetsnivået har også en tendens til å falle. Noen studier har vist at mesteparten av den årlige vektøkningen (hos amerikanere) skjer i korte tidsperioder, slik som helger og ferier, ikke jevnt gjennom hele året.
En liten svensk studie fra 1992 fant også at folk gikk opp rundt ½ kilo i juleferien.
De fysisk aktive legger på seg like mye
En ny studie har sett nærmere på hvilke livsstilsfaktorer som er forbundet med vektøkning i ferien, og hvorvidt fysisk aktivitet spiller en rolle. Forventningen var at personer som var lite aktive ville legge på seg mer fra november til januar sammenliknet med personer som var fysisk aktive (dvs. de som hadde minst 150 minutter fysisk aktivitet med middels intensitet per uke).
Totalt 148 voksne menn og kvinner fra Texas deltok i undersøkelsen (gjennomsnittsalder på 33 ½ år). Alle ble veid både før og etter feriesesongen. Kroppsfett, blodtrykk og puls ble også målt.
Mellom første og andre veiing økte kroppsvekten til deltakerne med 0,8 kilo i snitt, mens fettprosenten økte med 0,5 prosent. Hos noen økte vekten med så mye som 6 kilo. Det var ingen forskjell i vektøkning mellom kvinner og menn, men de kvinnelige deltakerne fikk høyere blodtrykk og puls i løpet av perioden. Hvor mye deltakerne la på seg, hadde også en sammenheng med hvor mye deltakerne veide i utgangspunktet.
Omtrent halvparten av deltakerne ble definert som "aktive", mens de andre ble definert som "ikke-aktive" i feriesesongen.
I motsetning til forskernes forventninger, la ikke de ikke-aktive på seg mer vekt eller kroppsfett enn de som var aktive.
Høyere blodtrykk blant de inaktive
De ikke-aktive fikk derimot et signifikant høyere systolisk blodtrykk; blodtrykket økte med 4,8 mmHg blant de som ikke trente, men bare 0,3 mmHg blant de som trente.
Treningen hadde altså en gunstig effekt, selv om den ikke nødvendigvis gjorde så mye for vekta.
Spis godt – med måte
Trening så altså ikke ut til å beskytte mot vektøkning i ferietiden i denne studien, til tross for at mange av deltakerne trente mye mer enn de anbefalte 150 minuttene i uken. Dette kan tolkes som at man må trene veldig mye for å kompensere for det økte inntaket av mat i ferien.
Det bør imidlertid påpekes at dette var en liten studie, så resultatene gjelder sannsynligvis ikke for alle. Deltakernes aktivitetsnivå ble ikke målt nøyaktig, men var selvrapportert. Hvor mye de trente kan derfor ha blitt både under- og overestimert.
Allikevel gir studien en påminnelse om at fysisk aktivitet i ferien i seg selv ikke garanterer mot vektøkning – det er fortsatt viktig å passe på hvor mye man spiser. Husk at mat smaker godt også i små mengder!
Trening kan motvirke negative effekter av overspising
Men trening er fortsatt noe alle har godt av, uansett tid på året. En annen ny studie indikerer også at trening kanskje er ekstra viktig i perioder hvor man spiser veldig mye, slik som i juleferien.
I studien fikk 26 friske, unge menn fra England beskjed om å være lite aktive og øke kaloriinntaket med 50 prosent i sju dager. Halvparten av mennene fikk imidlertid også beskjed om å løpe på tredemølle i 45 minutter hver dag. Kroppsvekt, fett og muskelmasse, blodtrykket, kolesterol og andre risikofaktorer ble målt før og etter forsøket.
Alle gikk opp i vekt i løpet av de sju dagene, men de som var helt inaktive la på seg omtrent 1 kilo mer enn de som trente. De inaktive fikk også høyere blodtrykk og kolesterol, og de fikk i tillegg dårligere blodsukkerregulering og insulinsensitivitet, noe som øker risikoen for type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom.
Man kan altså trøste seg med at trening ser ut til å beskytte mot mange av de ugunstige effektene av kortvarige etegilder.
En annen versjon av denne artikkelen ble først publisert på lhl.no.
