Mange overvektige har en overspisingslidelse.
Så mye som en tredel av de som lider av sykelig fedme, sliter med overspising. I følge masterprosjektet til klinisk ernæringsfysiolog Kari Brandal, er det likevel bare registrert at 4 % av de som er sykelig overvektige har en spiseforstyrrelse. Det er derfor mye som tyder på at mulige tilfeller av spiseforstyrrelser ikke blir fanget opp i helsesystemet, verken av behandler eller pasienten selv.
Mange årsaker til overspising
Hva som forårsaker overspisingslidelse er uklart, men ulike teorier har blitt foreslått. De vanligste risikofaktorene er generelt knyttet til sosiale, familiære, psykologiske, utviklingsmessige og biologiske forhold.
Utfordringen er å få oversikt over hvilke forhold som har oppstått før spiseforstyrrelsen, hva som er symptomer, opprettholdende faktorer eller et utfall av lidelsen. Vektøkning er i seg selv er også sett på som en risikofaktor for utvikling av overspisingslidelse.
Forekomst av overspisingslidelser
I USA antar man, imidlertid, at rundt 3 % av voksne har en overspisingslidelse, og lignende funn er gjort i en representativ norsk populasjon
Overspisingslidelse kan ramme både menn og kvinner i alle aldre, men man ser en økt forekomst blant de mellom 46-55 år. Kvinner ser ut til å være noe mer utsatt, men samtidig er det få studier utført på menn og man har dermed begrenset kunnskap om overspisingslidelse i den mannlige populasjonen.
En positiv energibalanse er den primære årsaken til vektøkning og på bakgrunn av dette antas det at overspising kan være en bidragsyter til utvikling av fedme.
Vi vet at overspisingslidelse kan ramme både normal- og overvektige/fete individer, men studier viser en tydelig forhøyet forekomst blant de sistnevnte. Man har funnet at så mange som 20-30 % med KMI ≥ 27 kg/m2 tilfredsstiller diagnosekriteriene for overspisingslidelse, og forekomsten øker med økende overvekt.
Dette kjennetegner en overspiser
Overspising defineres som en lidelse med tilbakevendende overspisingsepisoder hvor store mengder mat inntas innenfor korte tidsperioder med tydelig tap av kontroll over spiseadferden. Dette skjer minst en gang per uke over tre måneder, og vedkommende opplever stor grad av bekymring og ubehag i forbindelse med overspisingen.
Foreløpig ingen egen diagnose
Overspising ble først beskrevet i 1959 av forsker og psykiater Albert J. Stunkard. Stunkard avdekket at overspisingsepisodene hadde en ustyrlig karakter over seg hvor store mengder mat ble fortært innenfor relativt kort tid. Overspisingen medførte stort ubehag for den det gjaldt og man så også tendenser til selvfordømmelse.
Mer enn tretti år etter at overspising først ble beskrevet, ble "binge eating disorder", eller overspisingslidelse, foreslått som en frittstående spiseforstyrrelse. Foreløpige diagnosekriterier ble lansert av Spitzer og medarbeidere hvor grunnkarakteristikken av lidelsen var tap av kontroll og fravær av kompensatorisk adferd i etterkant av en overspisingsepisode.
Overspisingslidelse ble beskrevet som en spiseforstyrrelse oftest sett i fete populasjoner, men som også var tilstede blant normalvektige. Frem til nå har overspisingslidelser ikke blitt anerkjent som en egen spiseforstyrrelse, men går isteden under begrepet "uspesifikke spiseforstyrrelser". Fra og med mai 2013, vil overspisingslidelse sannsynligvis bli en egen diagnose .
