Få god og sunn inspirasjon til grøten din.
Nylig skrev vi saken Trendy med grøt! som tar for seg helsefordelene med å nettopp spise grøt. Lager du grøt på helkorn av havre og bygg får du både et sunt og næringsrikt måltid som bidrar til stabilt blodsukker og et balansert energiinntak.
Nå har matproffene Hanne Buxrud, Ann Kristin Wang, Sunniva Dring og Per Sollerman lansert den lekreste grøtboken du kan tenke deg. En grøtbok med mange deilige grøtoppskrifter - alt fra de mer klassiske grøter til spennende grøter med overraskende ingredienser. Her finner du en grøt for enhver anledning.
Boken inneholder også grunnleggende grøtteknisk informasjon slik at du lærer mer om hvordan du skal tilberede den perfekte grøten med de ingrediensene som egner seg best. Hvordan og hvorfor skal du bløtlegge korn. Du kan også fordype deg i de ulike kornene og frøene som brukes i boken.
Dette er en bok vi anbefaler og som vi gleder oss til å bruke. Vi har tatt et dypdykk i boken og gitt den både ros og litt ris:
Dette liker vi!
Bramat er spesielt begeistret for at forfatterne har lagt vekt på å bruke sunne korn som dyrkes Norden, bl.a. havre og bygg.
Forfatterne foreslår å bruke frukt og bær som søtning og ikke bare sukre grøten. Å søte grøten med et friskt innslag er et gjennomgangstema i boken. Smaken og næringsinnholdet i grøtene heves ved å bytte ut rosiner, smørklatten, sukker og kanel med nye ingredienser.
Vi gir tommelen opp for at de også bruker begrepet ”en klype salt”. Grøt uten salt smaker ikke så godt som grøt med salt. Problemet er at saltinntaket i befolkningen er mer enn høyt nok. En klype salt er det du trenger for å fremheve smaken på grøten.
Vi er også glade for at dette ikke er en glutenfri bok, men en oppskriftsbok som bruke alle slags korn, inkl. hvete og gamle hvetesorter som emmer og enkorn. Forfatterne fremhever også at hvete (helkorn selvsagt) er et næringsrikt korn. I grøt på ville veier finner du både grøter med glutenholdige korn og glutenfrie varianter.
Vi liker at dette er en allsidig bok med både lette grøter og grøter som gir deg mer energi. Her finner du verken hysteri eller aversjon mot råvarer - som gjerne får gjennomgå i andre sammenhenger. Det fine er at boken legger opp til at du kan lett bytte ut ingredienser i oppskriftene etter smak og behov.
Vi presiserer!
Forfatterne nevner at fytinsyre kan blokkere opptaket av næringsstoffer i kornet. Fytinsyre er et stoff vi finner naturlig i korn og som har den egenskapen at det kan binde metallioner av kalsium, jern, magnesium og lignende og hemme absorpsjonen av disse. Det er derimot ikke vist i studier at fytinsyre i korn faktisk fører til en redusert status på disse mineralene i kroppen eller binde opp alle tilgjengelige mineraler i kornet. Trolig kompenserer inntaket av mineralene fra flere kilder, inkludert korn, effekten av fytinsyre i kosten. For øvrig vil både bløtlegging av korn og langtidsheving av gjærdeig bryter ned fytinsyre.
Som forfatterne skriver kan grøt lages av både kumelk og melkelignende vegetariske drikker, for eksempel soyadrikke og havredrikke. Vi vil imidlertid presisere at det lønner seg å velge kalsiumberikede vegetariske varianter dersom kumelk ikke brukes. Lager du havremelk selv, som det blant annet finnes en oppskrift på i boken, går du glipp av vitamin B12, B2 og kalsium som du får i kumelk og som er tilsatt visse vegetariske alternativer til melk. En annen fordel ved å bruke kumelk er at denne er en viktig jodkilde i kosten vår, et mineral enkelte grupper i befolkningen kan få for lite av.
I boken er det også oppskrifter på barnegrøt. ”Bare fordeler” skriver forfatterne. Vi er ikke helt enig her. Mattilsynet advarer derimot å gi risdrikk (”rismelk”) til barn under 6 år pga. lettere kan få en høyere eksponering for uorganisk arsen som finnes i ris. Av hensyn til behovet for jern i spedbarnets andre levehalvår anbefales bruk av morsmelkerstatning i grøt dersom det er behov for annen melk enn morsmelk.
I grøter til eldre barn så kan både kumelk og vegetariske alternativer brukes. Bruk helst kalsiumberikede vegetariske drikker ved allergi mot melk. Ved laktoseintoleranse bør laktoseredusert/-fri kumelk benyttes fordi denne er også en kilde til jod. Barn som verken er allergiske mot melkeprotein eller laktoseintolerante kan fint bruke vanlig kumelk.
