Legen sa jeg måtte slutte å jobbe med trening da jeg fikk diabetes.
Møt Helén Christoffersen (47) treningsinstruktør og trebarnsmamma som ikke lot diabetesdiagnosen stoppe drømmen om å jobbe med trening. I 2011 ble hun kåret til Årets gruppetreningsinstruktør av NIH og Reebok Norge, en pris som tyder på at denne damen vet hva hun driver på med.
Danset seg inn i treningsbransjen
Helén Christoffersens vei inn til treningsverdenen startet gjennom dansen i ung alder.
- I ungdomstiden var det viktig for meg å danse. Jeg var som oftest å finne på alle ungdomsklubbene rundt om i nærmiljøet. Jeg elsket å danse så veien inn til aerobicen var kort, og aerobic ble min store lidenskap i livet.
I 1991 tok hun gymnastikk i tiden utdanningen (GIT) på Norges idrettshøgskole. Etter dette fulgte mange kurs og videreutdanning innen trening, helse, lederskap og instruktørrollen. I 2010 fullførte hun en bachelorgrad i idrettsvitenskap med spesialisering i fysisk aktivitet og helse ved Norges Idrettshøgskole.
Sjokk å få diagnosen diabetes type 1
Da hun var 27 år, fikk Helén diagnosen diabetes mellitus type 1. Det kom som et sjokk! Hun var i ferd med å bygge opp sitt første treningssenter og jobbet veldig mye. I tillegg hadde hun to små barn. Da legen spurte henne om hva hun jobbet med, fikk hun klar beskjed om at det måtte hun slutte med.
- Denne beskjeden var veldig tøff å få, det var helt krise. Jeg brukte to døgn med få å gråte og tenke mye. Å instruere og bevege meg til musikk var jo livet mitt. Skulle sykdommen ta fra meg dette? Jeg valgte å se mulighetene fremfor begrensingene.
Spesialist på sin egen sykdom
Helén lærte seg alt hun kunne om sykdommen, og brukte mye tid det første året på å lære hvor de forskjellige grensene gikk. Hun forsket på seg selv, og fant ut hvordan ulik mat og trening virket inn på blodsukkeret.
- Jeg forsket på meg selv, og jeg vil si at jeg har blitt spesialist på meg selv. Jeg kjenner på kroppen hvor grensene går. Men det er jo også fort gjort å bli revet med til god musikk og god stemning så solbærsafta er stort sett innen rekkevidde.
Ingen tegn på senskader
Heldigvis har Helén ikke fått noen senskader av sin diabetes.
- I dag kan jeg fastslå at de beslutningene jeg tok har vært riktige for meg. Etter 20 år med diabetes type 1 har jeg ingen tegn på senvirkninger som øyebunnforandringer, nyreproblemer eller andre bivirkninger som denne sykdommen gir.
- Men jeg må selvfølgelig ta hensyn, og jeg merker at kroppen trenger mer hvile enn de som ikke har denne sykdommen.
Liker å motivere andre til å trene
Selv mener Helen at det at hun selv har diabetes, gjør at hun har både erfaring og ekstra glede av å motivere andre til å være fysisk aktive. Spesielt de som har ekstra utfordringer.
- Det er viktig for meg at man opplever glede og mestring ved fysisk aktivitet uavhengig av utgangspunkt og type aktivitet. Det er viktig at hver enkelt finner noe han/hun liker å gjøre. All aktivitet er god aktivitet og variasjon er viktig.
Heléns treningsuke
På spørsmålet om hvor lenge hun har trent, og hvordan en treningsuke ser ut, svarer Helén følgende:
- Jeg har trent dans og aerobic siden jeg var 13-14 år. Etter hvert fant jeg også gleden av styrketrening og jeg begynte vel med det når jeg var rundt 23 år. Da gikk jeg på treningsstudio. I tillegg er jeg veldig glad i å løpe, sykle og gå på ski.
I dag instruerer hun jeg tre timer i uken for det hun selv kaller "verdens beste gjeng" i Spydeberg Turnforening. Mange av disse damene har fulgt henne siden 1991.
I tillegg til dette jogger hun 1-3 ganger i uken, da helst i skogen.
- Jeg liker veldig godt å trene ute og det er ingenting som slår turer i fjellet.
Tenker du på noe spesielt når du trener?
- Jeg tenker ikke på noe spesielt når jeg instruerer for da må man være 100 % tilstede i øyeblikket, men når jeg jogger så kvitter jeg med stress og henter nye krefter. Jeg ser ofte løsninger på ting jeg grubler på, når jeg er ute i skogen og jogger.
Har du noen treningstips?
- Finn en aktivitet du liker, og utfør den gjerne sammen med noen. Det er lettere å gjennomføre aktiviteten når du har en avtale med noen. Selv om det kan være tungt å komme over dørstokken så gjør det, min erfaring er at jeg aldri har angret på en gjennomført treningsøkt!
- Det er også viktig og ha tid til hvile, samvær med gode venner, god mat og drikke i tillegg til aktivitet!
